Institusjonelle forhold og prosesser som kan bidra til å nå målene i klimapolitikken, har for tiden fokus i forvaltningen. En prosessevaluering ser på selve gjennomføringen av et program - fra innsats til utfall og virkning – for å forklare hvorfor mål innfris, eller ikke.
Rapporten ser nærmere på enkelte pågående forvaltningsprosesser som har som siktemål å redusere klimautslipp fra veitrafikken. Det gjelder blant annet Framtidens byer-programmet og såkalte konseptvalgutredninger for å sikre at det beste utbyggingsalternativet blir valgt. Det ses også nærmere på bruk klimarelaterte transportindikatorer.
Selv om slike indikatorer er i utbredt bruk, betyr det ikke at det skjer mye, selv om indikatorlamper lyser. Prosessevalueringer kan peke på mer forpliktende institusjonelle mekanismer som gjør at klimahensynet ikke glipper i gjennomføringen. Prosessevalueringer kan i seg selv virke disiplinerende for handling.
Et mer forpliktende sektoransvarsprinsipp, for eksempel ved at transportsektoren tar hensyn til klima i alle sine planer og prosjekter, kan være den institusjonelle mekanismen som sikrer at klimahensyn ikke glipper i praksis.
