Du er her

Gratis kollektivtransport lite egnet som akuttiltak mot høy luftforurensning

Gratis kollektivtransport alene er ikke et egnet akuttiltak for å redusere NO2-konsentrasjonen på dager med høy forurensning i Oslo. Dette viser en analyse som TØI har gjort i samarbeid med NILU og Urbanet Analyse.

Kun 17 prosent av de nye passasjerne vil være vil være folk som tidligere brukte privatbil.

Tiltaket bidrar i liten grad til å redusere dieselbil­trafikken, som er en viktig kilde til forurensningen. Samtidig pådrar man seg en nærmest uhåndterlig stor transportutfordring på grunn av massiv tilstrømning til kollektivtransporten fra andre grupper som gående, syklende og nye reisende. Det vil på kort sikt være praktisk talt umulig, eller i alle fall svært kostbart,  å skaffe nødvendig kapasitet til å takle den økte etterspørselen, dersom kollektivreisene blir gratis hele døgnet. 

Modellberegningene for Oslo viser at gratis kollektivtransport vil føre til en passasjerøkning på nær 50 prosent på mellomlang sikt (1-2 år). Fra den ene dagen til den neste kan en regne med omtrent halvparten så stor endring. Men færre enn hver femte passasjer (17 prosent) vil være overført fra bil, og under halv­parten av disse igjen vil være folk som ellers ville ha kjørt dieselbil. Fem av seks nye kollektivpassasjerer vil være folk som ellers ville ha gått, syklet eller ikke reist i det hele tatt.

Resultatene fra modellen stemmer relativt godt over ens med hva forsknings­litteraturen sier om effekter av gratis kollektivtransport (www.tiltakskatalog.no og Fearnley 2013).

Gratis kollektivtrafikk genererer med andre ord et stort trafikkvolum som ikke bidrar til å redusere utslippene. Tvert imot vil den  økte tilstrømningen til kollektivtrafikken føre til at mange reisende bidrar med høyere utslipp enn tidligere.  

Beregninger utført av NILU viser at gratis kollektivtransport kun vil føre til en nedgang i NO2-nivået i Oslo med i størrelsesorden fire prosent. På svært kort sikt (fra den ene dagen til den neste) vil effekten trolig bare være to prosent, eller enda lavere. Dette tiltaket har minst effekt av alle de tiltakene som er utredet.

Rapport:
Gratis kollektivtransport som strakstiltak ved dårlig luftkvalitet. TØI rapport 1457/2015. Forfattere: Harald Aas, Lasse Fridstrøm, Britt Ann K. Høiskar, Ingrid Sundvor og Tormod W. Haug

Sammendrag
 

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger