Du er her

Treg global elbilsatsing kan bety høyere kostnader for Norge

Innføringen av elbiler går mye saktere globalt enn i Norge. Lave  produksjonsvolumer kan føre til en lengre periode med høye priser. Bilprodusentene kan også komme til å begrense utvalget av modeller inntil salget tar seg opp.  Dette kan bety at kostnadene ved å være et foregangsland for elektromobilitet kan bli høyere enn forutsett.

I første kvartal 2015 utgjorde elbiler 20 prosent av nybilsalget i Norge og 2 prosent av den samlede norske personbilflåten.

En ny rapport fra prosjektet COMPETT finansiert av EU’s Electromobility+-program har studert prosessen med innfasing av elbiler i Norge, hva som må til for at elbiler skal være konkurransedyktige og bli tatt i bruk. 

Insentiver for å gjøre  elbilene konkurransedyktige er det viktigste tiltaket for å øke salget. Når prisen er riktig og bilkjøperne har fått informasjon om fordelene med elbiler vil diffusjonsmønstret bli det samme som for andre innovasjoner.

Figuren viser at antallet elbiler i Norge vokser eksponensielt.

Suksessen i Norge synes å være et resultat av et langsiktig og tydelig og stabilt politisk rammeverk etablert bit for bit og tilpasset nye mål som  har som har involvert mange interessenter. Høye norske bilavgiftene ga rom for avgiftslettelser, noe som er lettere å få til enn nye direkte subsidieordninger.

Langsiktigheten, insentivene og etablering av egne “elbilregimer” gjorde det lettere for den tradisjonelle bilbransjen å se og utnytte mulighetene.  

Rammeverket utviklet seg fra tilrettelegging for testing av elbiler, så støtte til norsk industriutvikling, og til slutt en elbilpolitikk innenfor rammen av klimapolitikken. Dette synes å ha medført en høy aksept for politikken.

Å være et foregangsland for elektromobilitet kan komme til å koste mer enn det norske myndigheter hadde forutsett. Innføringen av elbiler går mye saktere globalt enn i Norge. Det fører til at produksjonsvolumet ikke blir så stort og at en får en lengre periode med høye kostnader på bilene. Det kan også gi et smalere utvalg av modeller. Risikoen for et internasjonalt tilbakeslag når det gjelder salget av elbiler er den største usikkerheten for utviklingen framover i Norge.

Rapport:
Veier til elektromobilitet - perspektiver basert på norske erfaringer.
TØI Rapport 1420/2015. Forfattere: Erik Figenbaum og Marika Kolbenstvedt

 

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger