Du er her

Store EU-land har størst gjennomslagskraft i EUs klima- og energipolitikk

Inga Margrete Ydersbond har i sin doktorgradsavhandling studert hvordan man best kan forstå beslutningsprosessene i EUs klima- og energipolitikk.

Vi har bare noen få år igjen på oss til å iverksette tilstrekkelige tiltak for å begrense den globale oppvarmingen. EU har siden 1990-tallet vært en leder i internasjonale klimaforhandlinger, og satser også sterkt på å være en foregangsregion. 

M. Phil Inga Margrete Ydersbond ved Institutt for statsvitenskap forsvarte den 7. september 2018 avhandlingen sin for graden Ph.d.: Political Power in the EU's Climate and Energy Policy and Advocacy Coalition Influence.

Ydersbond har sett på hvordan man best kan forstå beslutningsprosessene i EUs klima- og energipolitikk, og stiller spørsmålstegn ved hvem som egentlig har mest makt. Er det egentlig slik at det er de store og mektige industriene som bestemmer, fremfor representantene for EUs medlemsland?

Medlemslandenes politiske posisjoner henger systematisk sammen med deres nasjonale klima- og energipolitikk og strukturen på deres nasjonale energisystemer, slik som hvorvidt de har besluttet å fase ut kjernekraft eller ei.

Ydersbonds studier dokumenterer tre store koalisjoner av interessegrupper som systematisk har samarbeidet innad for å få størst mulig gjennomslag for sine politiske interesser de siste tiårene. Disse koalisjonene har bare hatt stort gjennomslag for sine politiske posisjoner hvis de har fått støtte fra statslederne i de største medlemslandene.

Ydersbonds avhandling finner at medlemslandene med flest innbyggere og med størst økonomi også generelt har størst gjennomslagskraft under forhandlinger om EUs klima- og energipolitikk. Ydersbonds forskning viser dermed at det er for enkelt å si at «industriene egentlig bestemmer». EUs overnasjonale organer, Europakommisjonen og Europaparlamentet, har også til tider utøvd vesentlig innflytelse.

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger