Du er her

Like mye NO2 inne i en bil som utenfor

Ventilasjonsanlegg kan redusere partikler som kommer inn i en bilkupé, men NO2-nivået er nokså likt utenfor som inne i bilen.  

Hvordan man ferdes i trafikken og hvilken reisemåte man velger kan være avgjørende for hva og hvor mye luftforurensning man blir eksponert for.

I en ny litteraturstudie har forsker Ingrid Sundvor forsøkt å finne svar på hva man blir eksponert for på reiser i Norge. Rapporten er basert på studier fra andre land enn Norge. Funn fra utlandet er ikke tilstrekkelig representativ for å gi kvantitative svar om norske forhold, men sier likevel en del om hvilke faktorer som er viktig for de ulike reisemåtene.

Komponentene som er vurdert relevante er svevestøv (PM), i ulike fraksjoner, inkludert Black Carbon (BC) og partikkelantall (PNC), samt nitrogendioksid (NO2).

Personbiler

Veitransport er en av de største kildene til lokal luftforurensning i Norge. For forurensingsnivåene inni biler er det ventilasjonsraten og filtereffektiviteten som er viktigst for hvor mye av utekonsentrasjonens partikler som kommer inn i kupeene. For gassene, som NO2, er konsentrasjonene inni bilen ganske like som i uteluften, så lenge man ikke har på resirkulering av luften i kupeen. Trafikkmengde og avstand fra andre bilers eksos vil også være avgjørende.

T-bane

Det er funnet at t-banen trolig har høye svevestøvnivåer (PM). Dette finner man i undergrunnsbaner verden over. Svevestøvet i undergrunnsbaner har en annen kjemisk sammensetting og størrelsessammensetning enn uteluft fordi blant annet eksospartikler ikke bidrar. Svevestøvet kommer fra slitasje fra bremser, skinner og hjul og inneholder mye metallpartikler. For t-banen vil generell utforming og teknisk løsning (f.eks. bremsesystem) være en viktig faktor for svevestøvnivåene. Andel av traseen til en reisende under bakken er forventet å være avgjørende for den totale eksponeringen.

Buss og annen kollektivtransport

Det er vist at trase er en faktor som er viktig for luftforurensningsnivå i busser. Det betyr implisitt at spredningsforholdene, bakgrunnsnivåene og forurensning fra annen trafikk er viktig. Dette gjelder også trikker og bybaner, men for busser er egenforurensning en viktig tilleggsfaktor. Konsentrasjoner de reisende blir utsatt for mens de venter på bussen eller trikken er ikke rapportert i mer enn to studier som er gjennomgått og kun for ultrafinepartikler (UFP). Men fra erfaringene fra studier som har sett på sykkel og gange, samt kunnskap om generell spredning, kan man trygt si at jo lenger avstand fra trafikken jo bedre.

Aktiv transport

Gående og syklende blir typisk eksponert for store korte topper i konsentrasjonene. God avstand fra trafikken og enkeltbiler kan begrense eksponeringen. Separate sykkelveier langs en større vei vil derfor kunne være bedre enn sykkelfelt i veien eller sykling i blandet trafikk i en mindre trafikkert vei. Fordi generelle spredningsforhold er så viktig vil også gåing eller sykling langs åpnere veier kunne være bedre enn i en smal bygate med bygninger på begge sider (gaterom), selv om det i gaterommet er lavere trafikkmengde. Det er derimot mer usikkerhet rundt hvordan denne gruppen blir utsatt for veistøv. Høytrafikkerte veier med høy fart kan være en stor kilde til veistøv i Norge, spesielt i områder med høy piggdekkandel. Gang- og sykkelvei rett ved siden av en slik vei vil derfor kunne gi mer eksponering for veistøv.

Det er derimot store helsefordeler ved å være aktiv og de fleste studier kommer frem til at det alltid lønner seg å være aktiv.

Tidspunktet man reiser på kan være viktig for eksponering for enkelte komponenter og for de reisemåtene som spesielt lar seg påvirke av enkeltbilers eksosutslipp, som f.eks. gående og syklende.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

TØI arrangerer seminar (gjennom CIENS) 28. februar 2018 der rapporten blir presentert. Oslo kommune ved Bymiljøetaten vil fortelle om situasjonen i Oslo og Folkehelseinstituttet vil fortelle om helserisiko ved luftforurensning.

Hele rapporten: Reiserelatert eksponering for luftforurensning i Norge. TØI rapport 1608/2017 Forfatter: Ingrid Sundvor

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger