Hvordan man ferdes i trafikken og hvilken reisemåte man velger kan være avgjørende for hva og hvor mye luftforurensning man blir eksponert for.
I en ny litteraturstudie har forsker Ingrid Sundvor forsøkt å finne svar på hva man blir eksponert for på reiser i Norge. Rapporten er basert på studier fra andre land enn Norge. Funn fra utlandet er ikke tilstrekkelig representativ for å gi kvantitative svar om norske forhold, men sier likevel en del om hvilke faktorer som er viktig for de ulike reisemåtene.
Komponentene som er vurdert relevante er svevestøv (PM), i ulike fraksjoner, inkludert Black Carbon (BC) og partikkelantall (PNC), samt nitrogendioksid (NO2).
Personbiler
Veitransport er en av de største kildene til lokal luftforurensning i Norge. For forurensingsnivåene inni biler er det ventilasjonsraten og filtereffektiviteten som er viktigst for hvor mye av utekonsentrasjonens partikler som kommer inn i kupeene. For gassene, som NO2, er konsentrasjonene inni bilen ganske like som i uteluften, så lenge man ikke har på resirkulering av luften i kupeen. Trafikkmengde og avstand fra andre bilers eksos vil også være avgjørende.
T-bane
Det er funnet at t-banen trolig har høye svevestøvnivåer (PM). Dette finner man i undergrunnsbaner verden over. Svevestøvet i undergrunnsbaner har en annen kjemisk sammensetting og størrelsessammensetning enn uteluft fordi blant annet eksospartikler ikke bidrar. Svevestøvet kommer fra slitasje fra bremser, skinner og hjul og inneholder mye metallpartikler. For t-banen vil generell utforming og teknisk løsning (f.eks. bremsesystem) være en viktig faktor for svevestøvnivåene. Andel av traseen til en reisende under bakken er forventet å være avgjørende for den totale eksponeringen.
Buss og annen kollektivtransport
Det er vist at trase er en faktor som er viktig for luftforurensningsnivå i busser. Det betyr implisitt at spredningsforholdene, bakgrunnsnivåene og forurensning fra annen trafikk er viktig. Dette gjelder også trikker og bybaner, men for busser er egenforurensning en viktig tilleggsfaktor. Konsentrasjoner de reisende blir utsatt for mens de venter på bussen eller trikken er ikke rapportert i mer enn to studier som er gjennomgått og kun for ultrafinepartikler (UFP). Men fra erfaringene fra studier som har sett på sykkel og gange, samt kunnskap om generell spredning, kan man trygt si at jo lenger avstand fra trafikken jo bedre.
Aktiv transport
Gående og syklende blir typisk eksponert for store korte topper i konsentrasjonene. God avstand fra trafikken og enkeltbiler kan begrense eksponeringen. Separate sykkelveier langs en større vei vil derfor kunne være bedre enn sykkelfelt i veien eller sykling i blandet trafikk i en mindre trafikkert vei. Fordi generelle spredningsforhold er så viktig vil også gåing eller sykling langs åpnere veier kunne være bedre enn i en smal bygate med bygninger på begge sider (gaterom), selv om det i gaterommet er lavere trafikkmengde. Det er derimot mer usikkerhet rundt hvordan denne gruppen blir utsatt for veistøv. Høytrafikkerte veier med høy fart kan være en stor kilde til veistøv i Norge, spesielt i områder med høy piggdekkandel. Gang- og sykkelvei rett ved siden av en slik vei vil derfor kunne gi mer eksponering for veistøv.
Det er derimot store helsefordeler ved å være aktiv og de fleste studier kommer frem til at det alltid lønner seg å være aktiv.
Tidspunktet man reiser på kan være viktig for eksponering for enkelte komponenter og for de reisemåtene som spesielt lar seg påvirke av enkeltbilers eksosutslipp, som f.eks. gående og syklende.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.
TØI arrangerer seminar (gjennom CIENS) 28. februar 2018 der rapporten blir presentert. Oslo kommune ved Bymiljøetaten vil fortelle om situasjonen i Oslo og Folkehelseinstituttet vil fortelle om helserisiko ved luftforurensning.
Hele rapporten: Reiserelatert eksponering for luftforurensning i Norge. TØI rapport 1608/2017 Forfatter: Ingrid Sundvor
