Du er her

Et sykkelpolitisk gjennombrudd – på papiret

Stadig mer ambisiøse sykkelpolitiske mål blir ikke fulgt opp av konkrete prioriteringer og investeringer.

Fellesinteressen i å få flere til å sykle taper i kampen om midler og areal.

En ny rapport fra TØI beskriver utviklingen av norsk sykkelpolitikk de siste femti årene gjennom studier av policydokumenter og intervjuer med informanter sentralt og lokalt, i offentlig og frivillig sektor.

At sykling har hatt et klart retorisk gjennombrudd kan langt på vei tilskrives utviklingen av et samarbeid mellom ulike aktører i offentlig og frivillig sektor. Like fullt konstateres et stadig økende gap mellom retorikk og sykkelpolitiske realiteter. Andre interesser overskygger fellesinteressen i å få flere til å sykle. Svak organisering og manglende planprosesser forhaler det som skulle sikre at byplanpolitiske grep blir realisert.

For å fremme og normalisere sykkel som en helt vanlig, dagligdags transportform, særlig i byene, er det nærliggende å peke på at sykkelpolitiske intervensjoner og tiltak må skje i faglige og politiske samspill basert på bred tverrfaglig innsikt og kompetanse. Det vil si innspill både fra dem som har kunnskap om teknisk sykkelinfrastruktur, veier og anlegg, og fra dem som vet mye om hva som skal til for å endre motivasjon og atferd, politikk og institusjoner.

I 1992 ble sju prosent av den norske befolkningens daglige reiser foretatt ved bruk av sykkel. Vel tjue år senere er andelen på landsbasis redusert med to prosentpoeng. I samme perioden er omfanget av offentlige dokumenter som omhandler sykkel og offentlige appeller om hvor viktig det er å sykle blitt trappet betydelig opp.

Gjeldende policydokumenter har konkrete og tallfestete målformuleringer både sentralt og lokalt. Samtidig er det et stadig større gap mellom mål og realisering av en økt sykkelandel fra fem til åtte prosent innen åtte år (som er et nasjonalt mål for 2023).

Svak organisering, manglende planproduksjon og lav prioritering av investeringsmidler kan forklare noe av den svake gjennomføringen for å øke sykkelandelen i Norge.

Studien har sett nærmere på tilrettelegging for sykkel i tre større norske byer, Bergen, Kristiansand og Trondheim. Ansvaret for sykkel har i Bergen kommune tradisjonelt vært organisatorisk spredt og innsatsen for å øke sykkelandelen begynte sent. Kristiansand kommune begynte å anlegge sykkelveier allerede på 1970-tallet og Trondheim på 80-tallet. Mens Bergen i hovedsak prioriterte veiutbygging (etablering av såkalt Tjenlig veinett), hadde Kristiansand og Trondheim en langt mer balansert tilnærming. Samferdselsmidlene har over tid i større grad blitt kanalisert til sykkel i disse to byene enn i Bergen. En satsing på sykkel over tid kan også bidra til at det blir mer attraktivt å arbeide med sykkel. Slik sett kan det føre til at etatene bygger opp en kompetanse og en organisering som fremmer sykkel i planleggingen.

Bergen har, i likhet med de andre byene, ambisiøse målformuleringer, men kommunen har klare organisatoriske mangler og en sviktende iverksettingskultur. Dette speiles i manglende planer og færre antall kilometer sykkelvei per innbygger enn i de andre to byene.

Norsk sykkelpolitikk - på vei. TØI rapport 1453/2015 Forfattere: Arvid Strand, Vibeke Nenseth, Petter Christiansen

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger