Du er her

Anders Tønnesen forsvarte sin doktorgradsavhandling

Bypakker, bilbruk og lokale byutviklingsstrategier

TØI-forsker Anders Tønnesen forsvarte 26. juni doktoravhandlingen sin om hvordan policyaktører hindrer og tilrettelegger for at reduksjon av bilbruk skal tas inn i lokale byutviklingsstrategier.

Anders Tønnesens sin prøveforelesning har tittelen "From a theoretical point of view, what are the advantages and disadvantages of a policy packaging approach to interventions in urban travel patterns?" Tid: 26. juni 2015 kl. 9.15

Disputasen fant sted ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Omstilling til et samfunn med lavere klimagassutslipp fra transport krever koordinering av en lang rekke aktører og bruk av flere typer virkemidler. Kompakt byutvikling, økt kostnad på bilbruk og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport er aktuelle strategier. Disse kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre fordi policy aktører (altså individer eller grupper som forsøker å påvirke offentlig politikk) har forskjellige interesser knyttet til areal- og transportutvikling. Sentralt i denne avhandlingen er hvordan policy aktører hindrer og tilrettelegger for at reduksjon av bilbruk skal tas inn i lokale byutviklingsstrategier.

Avhandlingen har byene Trondheim, Drammen, Porsgrunn og Bodø som case. Sentralt i datainnsamlingen er dokumentstudier og intervju med ansatte på kommune/fylkesnivå, politikere og næringslivsrepresentanter. Funnene i avhandlingen formidles i tre vitenskapelige artikler.

Felles for de fire byene er at de arbeider med areal- og transportutvikling gjennom såkalte bypakker. Bypakkene er tiltakspakker, som også involverer nettverksamarbeid: de har tiltak rettet mot forskjellige transportformer (bil, sykkel, gange og kollektivtransport), har strategier for arealbruk og involverer nettverksamarbeid mellom policy aktører.  I alle de fire bypakkene ligger det en spenning i at de har målsetninger om redusert bilbruk, samtidig som de tilrettelegger for bilkjøring gjennom forbedring av veiinfrastrukturen. Det er imidlertid forskjell mellom bypakkene i bruken av ressurser og regulative virkemidler for å redusere bilbruk. Case-studie tilnærmingen ga innsikt i viktige kontekstuelle forhold som påvirket lokal beslutningstagning.

 Avhandlingen viser verdien av å se lokal klimapolitikk i sammenheng med lokale økonomiske forhold. Kommuner konkurrerer om investeringer (private og offentlige), om detaljvarehandelskunder og om innbyggere. Ved å ta inn disse forholdene i analysene kan vi bedre forstå lokal klimapolitikk. For eksempel viser dybdestudiene hvordan tiltak for redusert bilbruk møter hindringer hvis de ansees å svekke byens konkurransekraft vis-à-vis den omkringliggende regionen. Frykt for at handlende skal reise til en nabokommune med mindre parkeringsrestriksjoner er ett eksempel på denne regionale dynamikken.

Avhandlingen viser dermed også behovet for et romlig perspektiv for å forstå byers klimapolitikk. Studien ga eksempler på hvordan inter-kommunalt samarbeid kunne redusere konkurranserelaterte spenninger, men også hvordan initiativ for redusert bilbruk ble blokkert av frykt for konkurranse. Dette illustrerer hvordan lokale beslutninger påvirkes av aktører på forskjellig geografisk nivå, samt behovet for sterke regionale institusjonelle arenaer for å redusere klimagassutslipp fra transport.

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

Viser fra 51 til 60 av totalt 64 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger