Du er her

Krevende med mer miljøvennlig massetransport

Næringslivsaktører etterlyser tilgang til logistikkareal og en arealplan for masser for å kunne drive mer klimavennlig massetransport i Oslo.

Transport av masser til bygg- og anleggsaktiviteter utgjør en stor del av transportmengdene som fraktes med tunge kjøretøy i Oslo. For å nå målene for utslippsreduksjon i Oslo er det derfor behov for effektive tiltak og virkemidler rettet mot transport av masser.

Transportøkonomisk institutt har gjennomført intervjuer og en spørreundersøkelse med relevante næringslivsaktører om tiltak for massetransport i Oslo. Dataene er samlet i en ny TØI-rapport og viser at aktørene er opptatt av miljøhensyn, men har delte meninger om hva som vil være gode løsninger og hvilke tiltak som er mest aktuelle for bransjen.

Respondentene er generelt litt pessimistiske til de foreslåtte tiltakene i studien, og tiltak som krever mindre endring hos transportørene er mest aktuelle. Å benytte overskuddsmasser til nytt landskap, parker, osv. er mest aktuelt mener de, mens økt bruk av andre transportmidler, som tog og båt er minst aktuelt. Flere mulige tiltak vil kreve tilrettelegging fra kommunen.

Aktørene som er involvert i massetransport i Oslo er en sammensatt gruppe og det delte synet på tiltak kan muligens forklares med at tiltak som kan være positivt for én aktør kan være negativt for en annen. Det finnes både veldig store aktører og mange mindre aktører i markedet. Noen bestiller kun transport, mens andre utfører transport for egne og/ eller andres prosjekt. De ulike gruppene vil derfor ha ulike insentiver og grad av motivasjon for å gjennomføre tiltak som reduserer klimagassutslipp.

Arealbehov knyttet til massetransport oppfattes som en sentral utfordring, både permanente og midlertidige arealer for mellomlagring, massemottak, massedeponier og -behandling, samt masseuttak og pukkverk.

Mange av problemstillingene knyttet til overgangen til mer klimavennlig massetransport sammenfaller med andre former for godstransport i by. Det er behov for endringer i logistikkløsningene. Ser man klimavennlig massetransport i sammenheng med andre former for bylogistikk kan man lettere utvikle helhetlige og integrerte løsninger.

Økonomiske virkemidler vil være relevante å vurdere for å akselerere overgangen til mer klimavennlig massetransport.

Arbeidet er utført som et oppdrag for Klimaetaten i Oslo kommune.

Rapport: Tiltak for utslippsreduksjon fra transport av masser i Oslo: Vurderinger fra næringslivsaktører. TØI-rapport 1772/2020. Forfattere: Ingrid Sundvor, Sidsel Ahlmann Jensen, Guri Natalie Jordbakke

 

  • Folk blir elsykkel-frelst

    Folk som får tilgang til elsykkel opplever det som en svært positiv opplevelse. De sykler langt mer enn de ellers ville gjort og betalingsvilligheten for en elsykkel øker når man først har erfart dens fordeler.

  • 60 prosent lavere utslipp fra transport i 2050?

    CO2-utslippene fra norsk innenlands samferdsel vil kunne reduseres med 60 prosent innen 2050 om en legger svært optimistiske forutsetninger om energieffektivisering og avkarbonisering til grunn.

  • Klimaendringer skaper utfordringer for jernbanen

    Norske og utenlandske jernbaneoperatører var uforberedt på de ekstreme værforholdene som oppsto vinteren 2010, viser rapporten fra forskningsprosjektet InfraRisk hvor TØI har deltatt sammen med en rekke andre forskningsinstitutter. Konkrete strategier for å takle klimaendingene har manglet, men etableres nå.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

Viser fra 51 til 60 av totalt 65 artikler