logo

Søk

Du er her

Dyrt og krevende, men mulig å nå nullutslippsmålene

Det vil være meget krevende (og kostbart) å nå målene for elektrifisering av vegtrafikken, men det kan være oppnåelig.

Det er konklusjonen i en ny TØI-rapport som analyserer mulighetene og betingelsene for å nå de ambisiøse utslippsmålene for kjøretøyparken som er satt i Nasjonal Transportplan. Rapporten er laget på oppdrag fra Klima og miljødepartementet som en del av Klimakur-utredningen.

Nasjonal Transportplan stadfester regjeringens mål om at alle nye personbiler, lette varebiler og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy innen 2025. Innen 2030 skal alle nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.

Analyser viser at målet for personbilmålet er mest krevende å nå. De største teknologiske og praktiske utfordringene vil fortsatt være rekkevidde, lade-hastighet og ladeinfrastruktur. Men også bilenes bagasjeplass og muligheter for takstativ og hengerfeste spiller en rolle.

Det er noen brukergrupper det kan være vanskelig å få til å velge elbil. Disse må «tvinges» av myndighetene og det vil kreve svært kraftige insentiver, restriksjoner eller økte avgifter på bensin- og dieselbiler. Den marginale kostnaden ved å «tvinge» de siste brukerne over på el-kjøretøy vil være høy.

En omfattende utbygging av ladeinfrastruktur, som i enkelte områder ikke vil kunne bli lønnsom på grunn av stor variabilitet i behovene gjennom året, er nødvendig. Dette kan bli svært kostbart for staten i form av unødvendig store skattetap og behov for subsidier til ladeinfrastruktur, og det er ikke sikkert at det vil lykkes fullt ut.

Hydrogenbiler vil, i sterkt begrenset omfang, kunne bidra til 2025-målet. Men få modeller og lave produksjonsvolumer begrenser potensialet, og det vil også forutsette utbygging av en landsdekkende infrastruktur.

Målet for lette varebiler kan være oppnåelig i forhold til utviklingen i lette varebilers rekkevidde og ladetid. Små varebiler har samme type teknologi som personbilene, og det er plass til omtrent like mye batterier. Rekkevidden vil være tilstrekkelig for bruksområdet til de fleste små varebiler.

Målet for tunge varebiler ser krevende men oppnåelig ut. Det antas at de store el-varebilene vil følge utviklingen til de små el-varebilene, tidsforskjøvet med inntil 5 år. Det vil kreve tilstrekkelige insentiver for el-varebiler og ladeinfrastruktur, og/eller økte avgifter på dieselvarebiler.

Målet for bybusser er mulig å nå. Bussdriftskostnadene kan imidlertid øke på grunn av at det kan bli behov for fem til ti prosent flere busser for å klare samme transportarbeid, spesielt på sterkt trafikkerte ruter på grunn av behov for å lade batteriene i løpet av dagen. Dette vil gi økte totale kostnader selv om kostnadene per buss kanskje blir konkurransedyktig innen 2025. Aktiv bruk av miljøkrav i anbudskriteriene vil bli nødvendig for å kunne nå målene. Tilstrekkelig ladeinfrastruktur må også på plass.

Målene for lastebiler og langdistansebusser er langt mer usikre da nullutslippsvarianter av slike kjøretøy ikke finnes i ordinær serieproduksjon enda, slik at det ikke finnes relevante brukererfaringer. I disse segmentene kan hydrogen få en viktig rolle.

Valg av privatbil og næringskjøretøy er tross alt frivillig. Derfor kan en aldri bli sikker på at målene kan nås.

Rapport: 360 graders analyse av potensialet for nullutslippskjøretøy. TØI rapport 1744/2019. Forfattere: Erik Figenbaum, Inga Margrete Ydersbond, Astrid Helene Amundsen, Daniel Ruben Pinhasik, Rebecca Jayne Thorne, Lasse Fridstrøm, Marika Kolbenstvedt.

  • En tredel av norsk vei og bane skredutsatt

    Minst 27 prosent av norske veistrekninger og 31 prosent av jernbanenettet er utsatt for snøskred og steinsprang. Stengte veier som følge av skred koster samfunnet minst 100 millioner kroner i året.

  • Elbilene utgjør tre prosent av nybilsalget

    Miljø, økonomi og praktiske forhold er de viktigste årsakene til at nordmenn i stadig økende grad velger å kjøpe elektriske biler. Slike biler utgjorde i første halvår 2013 ca 3 prosent av nybilsalget og andelen elbiler av personbilparken er ca 0,5 prosent. Norge er det landet i verden med flest elbiler i forhold til folketallet.

  • Avgiftsomlegging kan nå målet om lavere CO2-utslipp fra nye biler

    Ved å legge om engangsavgiften på nye biler kan Stortingets mål om å redusere det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye biler solgt i 2020 til 85g/km nås.

  • Elsykler på frammarsj

    Motbakker reduserer sykkelbruken. Elektriske sykler kan endre på dette. Fra 2008 til 2012 har antallet elektriske sykler som årlig selges i Europa steget fra 300.000 til over to millioner.

  • Restriksjoner på dieselbiler i byene

    Dagens dieseldrevne personbiler med partikkelfilter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 enn en tilsvarende bensinbil. For å redusere utslippene i de største byene hvor grenseverdiene overskrides, er det viktig å begrense innfasingen av slike biler inntil Euro 6-kravene trer i kraft i 2015.

  • Klimafokuset svekkes underveis

    Overordnete målsettinger om å redusere utslippene av klimagasser forsvinner ofte når det kommer til praktisk handling. TØI har på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet sett nærmere på hvordan en prosessevaluering kan bidra til bedre måloppnåelse i klimapolitikken.

  • Elektrifisering av lette kjøretøy kan redusere energibruken med inntil 76 prosent

    En massiv overgang til elektrisk framdrift kan redusere de direkte CO2-utslippene for lette kjøretøy med inntil 97 prosent og energibruken med inntil 76 prosent. Eventuelle CO2-utslipp fra selve strømproduksjonen er holdt utenfor.

  • Avgift på biodiesel – god eller dårlig miljøpolitikk?

    Den siste tidens debatt om gjeninnføring av avgift på biodrivstoff kan gi inntrykk av at dette er et ubetinget miljøpolitisk tilbakeskritt. Det er ikke nødvendigvis riktig.

  • Hva kjennetegner miljøvennlig bytransport?

    Hva kjennetegner egentlig miljøvennlig bytransport? TØI har foreslått et sett med indikatorer som gjør det mulig å sammenlikne miljøtilstanden i ulike byer, og samtidig fungere som et verktøy i miljøarbeidet.

  • Skal finne de grønne transportløsningene

    TØI og CICERO med partnere er tildelt nær 30 millioner kroner til forskningsprogrammet TEMPO som skal gi kunnskap om hvordan man best kan få til en miljøvennlig transportpolitikk. Støtten er gitt gjennom programstyret i RENERGI i Norges forskningsråd.

Viser fra 51 til 60 av totalt 62 artikler
      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas