Anders Tønnesens sin prøveforelesning har tittelen "From a theoretical point of view, what are the advantages and disadvantages of a policy packaging approach to interventions in urban travel patterns?" Tid: 26. juni 2015 kl. 9.15

Disputasen fant sted ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Omstilling til et samfunn med lavere klimagassutslipp fra transport krever koordinering av en lang rekke aktører og bruk av flere typer virkemidler. Kompakt byutvikling, økt kostnad på bilbruk og tilrettelegging for gange, sykkel og kollektivtransport er aktuelle strategier. Disse kan imidlertid være vanskelig å gjennomføre fordi policy aktører (altså individer eller grupper som forsøker å påvirke offentlig politikk) har forskjellige interesser knyttet til areal- og transportutvikling. Sentralt i denne avhandlingen er hvordan policy aktører hindrer og tilrettelegger for at reduksjon av bilbruk skal tas inn i lokale byutviklingsstrategier.

Avhandlingen har byene Trondheim, Drammen, Porsgrunn og Bodø som case. Sentralt i datainnsamlingen er dokumentstudier og intervju med ansatte på kommune/fylkesnivå, politikere og næringslivsrepresentanter. Funnene i avhandlingen formidles i tre vitenskapelige artikler.

Felles for de fire byene er at de arbeider med areal- og transportutvikling gjennom såkalte bypakker. Bypakkene er tiltakspakker, som også involverer nettverksamarbeid: de har tiltak rettet mot forskjellige transportformer (bil, sykkel, gange og kollektivtransport), har strategier for arealbruk og involverer nettverksamarbeid mellom policy aktører.  I alle de fire bypakkene ligger det en spenning i at de har målsetninger om redusert bilbruk, samtidig som de tilrettelegger for bilkjøring gjennom forbedring av veiinfrastrukturen. Det er imidlertid forskjell mellom bypakkene i bruken av ressurser og regulative virkemidler for å redusere bilbruk. Case-studie tilnærmingen ga innsikt i viktige kontekstuelle forhold som påvirket lokal beslutningstagning.

 Avhandlingen viser verdien av å se lokal klimapolitikk i sammenheng med lokale økonomiske forhold. Kommuner konkurrerer om investeringer (private og offentlige), om detaljvarehandelskunder og om innbyggere. Ved å ta inn disse forholdene i analysene kan vi bedre forstå lokal klimapolitikk. For eksempel viser dybdestudiene hvordan tiltak for redusert bilbruk møter hindringer hvis de ansees å svekke byens konkurransekraft vis-à-vis den omkringliggende regionen. Frykt for at handlende skal reise til en nabokommune med mindre parkeringsrestriksjoner er ett eksempel på denne regionale dynamikken.

Avhandlingen viser dermed også behovet for et romlig perspektiv for å forstå byers klimapolitikk. Studien ga eksempler på hvordan inter-kommunalt samarbeid kunne redusere konkurranserelaterte spenninger, men også hvordan initiativ for redusert bilbruk ble blokkert av frykt for konkurranse. Dette illustrerer hvordan lokale beslutninger påvirkes av aktører på forskjellig geografisk nivå, samt behovet for sterke regionale institusjonelle arenaer for å redusere klimagassutslipp fra transport.