Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder trafikksikkerhet. Ulykkesmodeller og tall eller funksjoner som viser virkninger av trafikksikkerhetstiltak (virkningsfaktorer), er viktige verktøy for å bedre trafikksikkerheten på den mest effektive måten. Programmet som Statens vegvesen bruker for å beregne virkninger av trafikksikkerhetstiltak heter TS-effekt.
TØI har sammenlignet norske ulykkesmodeller og virkningsfaktorer med dem som er utviklet i andre land. Faglig sett er modellene som vi bruker i Norge fullt på høyden.
Den første moderne ulykkesmodellen i Norge kom i 2002 og er siden blitt oppdatert flere ganger. En ny oppdatering pågår i 2023. Modellene kan si noe om sikkerheten i vegnettet generelt, men også for bestemte vegelementer som kryss, kurver og tunneler.
De siste årene har antall ulykker og antall skadde eller drepte i trafikken endret seg raskt. Modellene blir da fort utdaterte og trenger kontinuerlig oppdatering.
Når det gjelder virkninger av trafikksikkerhetstiltak, blir disse i økende grad angitt i form av funksjoner, ikke punktestimater. Dette gjenspeiler det faktum at virkningene av mange trafikksikkerhetstiltak varierer systematisk med andre tiltak, noe man ikke fanges opp ved kun å oppgi ett enkelt tall for virkningen av et tiltak. Det er også ønskelig å skille mest mulig mellom virkninger på drepte, hardt skadde og lettere skadde.
Dette er de ulykkesmodellene som er gjennomgått i rapporten:
- Danske ulykkesmodeller og virkningsfaktorer
- Det finske TARVA-systemet
- PRACT-modellene (europeisk prosjekt)
- EGRIS-modellene (europeisk prosjekt)
- Ulykkesmodeller i Highway Safety Manual (USA)
- IRAP-systemet for å klassifisere veger etter sikkerhet
- Virkningsfaktorer i Crash Modification Clearinghouse (USA)
Rapporten er finansiert av Statens vegvesen
Tekst: Harald Aas, rådgiver
