En ny TØI-rapport utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen beskriver hvordan trafikkulykkene påvirkes av ulik standard på veiene. Studien bygger på analyser av norske data og internasjonal litteratur om temaet.
Øker man veibredden med 30 cm på tofelts-veier i spredtbygde strøk er ulykkesnedgangen beregnet til 2,2 prosent i gjennomsnitt. Effekten øker med høyere trafikkmengde (årsdøgntrafikk (ÅDT) over 2000). Ved lav trafikkmengde (ÅDT under 1500) derimot, medfører en økning i vegbredde i gjennomsnitt flere ulykker når man holder andre faktorer uendret.
Rapporten analyserer hvordan en rekke faktorer knyttet til veiutforming påvirker ulykkene.
- Kjørefeltbredde: På tofeltsveier i spredtbygde strøk er det funnet at bredere kjørefelt fører til en nedgang i antall ulykker på veier med høy trafikk (ÅDT over 2300). På veier med lite trafikk øker derimot antall ulykker
- Skulderbredde: Veier med bredere skuldre har jevnt over færre ulykker enn de med smale eller ikke-asfalterte skuldre, særlig ved høy trafikkmengde og i kurver
- Kjørefelt- vs. skulderbredde: Må man velge mellom bredere veiskuldre og bredere kjørefelt er det i de fleste tilfeller en fordel å velge bredere skuldre framfor bredere kjørefelt
- Antall kjørefelt: Å øke antall kjørefelt medfører som regel en nedgang i antall ulykker, men ikke dersom økningen i antall kjørefelt går på bekostning av midtdeler- og kjørefeltbredde
- Midtdeler: Veier med midtdeler har i gjennomsnitt færre ulykker enn veier uten midtdeler
- Forbikjøringsfelt: Forbikjøringsfelt, dvs. et tredje kjørefelt på deler av en tofeltsvei, reduserer som regel antall ulykker
- Sikkerhetssoner: Sikkerhetssoner langs veier som er frie for faste hindre, reduserer antall utforkjøringsulykker og skadegraden i disse, særlig i kurver og ved høy trafikkmengde.
- Blant faste hindre ved veier utgjør bropilarer, trær, stolper og fjellskjæringer den største risikoen for alvorlige skader ved påkjøring. Grøfter og vann medfører også høyere skadegrad i utforkjøringsulykker.
