Dette viser en sammenstilling av nasjonal og internasjonal forskning på området utført av Transportøkonomisk institutt.
Bilbelte reduserer antall drepte og skadde
Bruk av bilbelte er mindre utbredt i tunge kjøretøy enn i lette kjøretøy og mindre blant passasjerer i buss enn blant førere av tunge kjøretøy. Ulykkesstatistikk viser at andelen drepte eller hardt skadde er betydelig høyere blant personer i tunge kjøretøy som ikke har brukt bilbelte, enn blant dem som har brukt bilbelte.
Gjennomsnittet fra alle studiene viser at risikoen for å bli drept eller skadd er redusert med 47 prosent for førere av tunge lastebiler som er innblandet i en ulykke dersom de bruker bilbelte. Men ser man kun på studier som også har kontrollert for andre faktorer, er reduksjonen på 21 prosent. Den store forskjellen kommer sannsynligvis av at førere som ikke bruker bilbelte også har høyere risikoatferd på andre områder, som å kjøre godt over fartsgrensen eller bryte trafikkreglene generelt.
Også bussjåfører og busspassasjerer er sikrere når de bruker bilbelte. Men det er vanskelig å angi den nøyaktige effekten da disse studiene ikke har kontrollert for andre faktorer.
Andelen førere av tunge kjøretøy som bruker bilbelte har ifølge Statens vegvesens gradvis økt og var i 2019 på 86 prosent. Til sammenligning er beltebruken i lette kjøretøy på over 90 prosent.
Oppsummering av effekten av bilbelte i tunge kjøretøy blir, i tillegg til i rapporten nedenfor, også publisert i kapittel 4.15 Bilbelter i tunge kjøretøy - Trafikksikkerhetshåndboken (www.tshandbok.no) Forfatter: Alena Katharina Høye. Analysen er finansiert av Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet.
Trafikksikkerhetshåndboken utgis av TØI og oppsummerer nasjonal og internasjonal forskning om virkningen av til sammen 148 trafikksikkerhetstiltak. Boken er tidligere utgitt på fem ulike språk og er trolig den mest omfattende sammenstillingen av slik forskning som finnes også internasjonalt.
Ulykkesrisikoen med tunge kjøretøy i Norge er nær halvert på 10 år. Nedgangen i risiko forklares i hovedsak med økt utbredelse av elektronisk stabilitetskontroll, lavere fart, Statens vegvesens og politiets kontroller, samt økt karosserisikkerhet blant personbiler (motparter i kollisjoner med tunge kjøretøy). TØI-Rapport 1886/2022
10 faktorer som gjør lastebiler sikrere i trafikken
- Feil på bremser: Øker ulykkesrisikoen med ca. 50%
- Blokkeringsfrie bremser: Reduserer ulykker med velt eller «jackknife-ulykker» med ca. 20 prosent. Ser man på alle ulykkene under ett, finner man ingen virkning på dødsulykker og virkningen på mindre alvorlige ulykker er usikker.
- Bruk av bilbelte: Reduserer faren for at føreren blir drept eller alvorlig skadet i en ulykke med 21 prosent.
- Elektronisk stabilitets- og veltekontroll: Reduserer antall velteulykker med mellom 25 og 60 prosent. Virkningen på «jackknife-ulykker» med semitrailer kan være enda større.
- Sidemarkeringslys/konturmarkering: Reduserer antall ulykker hvor lastebiler blir påkjørt fra siden eller bakfra med henholdsvis 7 prosent (sidemarkeringslys) og med 20-40 prosent (konturmarkering).
- Underkjøringshinder foran: Reduserer risikoen for å bli drept for personer i personbiler i møteulykker med lastebiler med 10 prosent.
- Underkjøringshinder bak: Reduserer skadegraden når en personbil kjører på en lastebil bakfra. For førere i personbiler som bruker bilbelte og som kjører minst 50 km/t fortere enn lastebilen, ble det funnet en reduksjon av risikoen for å bli drept på 76 prosent.
- Underkjøringshinder på siden: Reduser risikoen for å bli drept eller hardt skadd med over 50 prosent for syklister i ulykker hvor en lastebil treffer syklisten under en forbikjøring eller i andre situasjoner med samme kjøreretning. I kollisjoner mellom en høyresvingende lastebil og en syklist som skal rett fram, har sideunderkjøringshinder liten eller ingen effekt.
- Opplæringstiltak mot ryggeulykker: Har i én studie vist seg å redusere ryggeulykker (mens speil og kamerasystemer økte antall ryggeulykker).
- Sikring av last: Dårlig sikring av last øker velterisikoen og kan medføre økt risiko for å være utløsende enhet i ulykker.
Illistrasjonsfoto: fvn.no
Tekst: Harald Aas, rådgiver