logo

Søk

Du er her

Samfunnsøkonomene må bli mer klimarelevante

Lasse Fridstrøm advarer i en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen mot å la samfunnsøkonomisk lønnsomhet være overordnet tiltakene for å nå Norges klimamål.

Fridstrøm, samfunnsøkonom og tidligere direktør på TØI, mener at samfunnsøkonomer bør være minst like opptatt av hvordan politisk fastsatte mål kan nås, som av hvordan velstand og verdiskaping kan maksimeres. Det er to vesensforskjellige innfallsvinkler. Grunnen er enkel: Det er ønsketenking å tro at klimamålene kan nås uten at det koster oss noe.

Grønn skattekommisjon er ifølge Fridstrøm et eksempel på hvordan selv de skarpeste samfunnsøkonomer ofte ender opp med fokus feil sted: nemlig på hvilken virkemiddelbruk som er samfunnsøkonomisk optimal, istedenfor på hvilke virkemidler som kan gi slagkraftige klimatiltak.

Stortinget har fastlagt ærgjerrige nasjonale klimamål. Innen 2030 skal klimagassutslippene reduseres til et nivå som ligger 40 prosent lavere enn i 1990. En vesentlig del av kuttene må komme i ikke-kvotepliktig sektor, blant annet samferdsel. For at CO2-utslippet fra veitrafikk i 2030 skal bli 40 prosent lavere enn i 1990, må det reduseres med 55 prosent fra nivået i 2015.

I lys av dette ytterst krevende målet kunne en forvente at ‘Grønn skattekommisjon’ (NOU 2015:15) ville utrede hvordan en, med et minimum av samfunnsøkonomiske kostnader, kunne innrette skatte- og avgiftssystemet slik at klimamålene ble nådd. I stedet valgte kommisjonen å konsentrere seg om et helt annet spørsmål: Hvordan kan klima- og miljøavgiftene bli tilnærmet samfunnsøkonomisk optimale?

Klimagassutslippene har blitt betegnet som den største markedssvikten verden noen gang har sett. Politikerne strever nå med å finne måter å kutte klimagassene som ikke medfører større oppofringer enn at befolkningen (les: velgerne) går med på det. Det ville være fint om økonomene kunne hjelpe dem med dette.

Fridstrøm går grundig gjennom veitrafikkens eksterne kostnader og hvorvidt bilavgiftene kan bidra til å redusere disse. Han trekker spesielt frem engangsavgiften og drivstoffavgiften. Engangsavgiften er det aller viktigste virkemidlet for å kutte bilparkens CO2-utslipp. Fridstrøm gir Grønn skattekommisjon honnør for ikke å ha gått i den vanlige fella og avvist kjøpsavgiften som ineffektiv. Men han finner en rekke eksempler, også i utvalgets rapport, på at samfunnsøkonomene tar tilflukt i sine teorier og først og fremst gir råd om hvordan man kan bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Dermed setter de seg, slik Fridstrøm ser det, til doms over den politiske prioriteringen.

Fridstrøm mener også økonomer må erkjenne at samfunnsøkonomien ikke står over demokratiet, og at det kan finnes flere legitime mål for politikken enn størst mulig velstand og verdiskaping. Samfunnsøkonomene må stille seg til disposisjon for å bidra til at de målene folkestyret har fastlagt, kan nås – men samtidig gjerne fortelle hva det koster.

Her kan du lese hele Fridstrøm artikkel

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

Logo CIENS