Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har undersøkt hvordan luftfarten i Norge er organisert i dag og hvordan sektoren kan organiseres annerledes innenfor EØS-regelverket, for blant annet å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår for piloter og kabinansatte.
Som følge av EUs/EFs tre luftfartspakker i 1986, 1990 og 1992 ble luftfarten i Europa åpnet for konkurranse. EØS-området ble et felles luftfartsområde med harmonisert regulering. Norge fikk gjennom vår EØS-avtale markedsadgang til EUs luftfartsmarked på lik linje med alle EU-land. Liberaliseringen førte til en sterk vekst i rutetilbud, godsfrakt og persontransport, samt billigere billetter og etablering av flere lavprisselskaper.
Selv om rapporten viser at majoriteten som jobber innen luftfarten i Norge og i Europa er direkte ansatte, jobber stadig flere uten å være direkte ansatt i det selskapet de jobber for og dermed har en såkalt atypisk ansettelsesform. Flere europeiske studier og våre intervjudata viser at atypiske ansettelser kan påvirke sikkerheten i lufta negativt. Økt andel atypiske ansettelser bidrar også til utfordrende vilkår for de ansatte juridisk, legger press på lønns- og arbeidsvilkår for alle.
Flyselskaper splittes opp og organiseres på nye måter. Gjennom «regelverksshopping» på tvers av landegrenser legger flyselskaper press på andre flyselskaper for å gjøre det samme, slik at de ikke skal tape i konkurransen om kundene. Derfor trenger bransjen bedre reguleringer og bedre kontroll på nasjonalt, nordisk og EU-nivå.
Liberaliseringen har ført til dårligere lønn for de kabinansatte
Pilotene i Norge har fortsatt i gjennomsnitt svært solid lønn og er en av de stillingskategoriene som i gjennomsnitt tjener aller mest, selv om de har tapt i lønnsvekst i forhold til en gjennomsnittlig industriarbeider de siste to tiårene.
De kabinansatte derimot, har gått fra å være en forholdsvis godt lønnet yrkesgruppe til å bli lavt lønnet. At mange kabinansatte arbeider deltid påvirker også den økonomiske situasjonen deres negativt.
Både piloter og kabinansatte opplever ifølge norske spørreundersøkelser og forskningsintervjuer i denne rapporten krevende turnuser og virker å ha mye helseplager sammenliknet med andre yrkesgrupper. Stillingene i luften kan også gå utover familielivet. Mange personer i disse yrkesgruppene har i spørreundersøkelser svart at de har dårlig forhold til sin arbeidsgiver.
Tiltak for å bedre forholdene for ansatte og selskaper
I studien anbefaler forskeren en rekke konkrete tiltak for bedre å regulere selskapsstrukturene i luftfarten og implementere bedre kontroll på nasjonalt, nordisk og EU-nivå. Disse inkluderer:
- Endre krav til offentlige anskaffelser. Ikke tillate samarbeid om å vinne offentlige anbud. Innføre en Oslo-/Norgesmodell for offentlige anbud.
- Implementere referanseindeks eller allmengjøring av tariffer, eventuelt få en landsomfattende tariffavtale mellom hovedorganisasjonene for pilotene og de kabinansatte og NHO Luftfart.
- Samarbeide med de andre nordiske landene om å forbedre arbeidsforholdene både i Norden og i Europa. Dette kan for eksempel inkludere at luftfartstilsynene benytter felles metoder for å avdekke usosiale forhold og deler data, at de arbeider for en felles lovforståelse- og anvendelse, allmengjøring av tariffer, implementering av en Oslo-/Norgesmodell, kollektiv søksmålsrett og svanemerking av flyselskaper.
- Stille sterkere krav i anbudene til FOT-rutene der lønns- og arbeidsvilkår settes i henhold til en allmengjort tariffavtale eller referanseindeks, anbudsvinnere etablerer en lokal base, minst en ansatt på hver flygning snakker norsk, og maksimal arbeidstid er 10 timer i døgnet.
- Styrke tilsynsmyndigheten og kunnskapen til Luftfartstilsynet gjennom økte ressurser, sikre at blant annet alle arbeidstakere på «norske» innenriksruter får arbeids- og HMS-tilsyn, og å etablere et norsk nasjonalt senter for luftfartsforskning.
- Forbedre det norske lovverket for de ansatte i luftfarten gjennom å definere begrepene hjemmebase og operasjonell base, forebygge atypiske ansettelsessituasjoner, og å etablere en strategi for å forebygge uriktig bruk av selvstendig næringsdrivende.
- Arbeide for ulike tiltak på EU-nivå, inkludert å redusere maksimal tillatt arbeidstid fra 14 til 10 timer i døgnet, fortsette arbeidet mot sosial dumping i luftfarten og følge med på nye utviklingstrekk og problemstillinger.
