Til grunn for et slikt framtidsbilde ligger en forutsetning om doblet dieselpris i 2030 sammenliknet med 2020. Det vil kunne føre til at batteri- og hydrogendrevne godskjøretøy blir konkurransedyktige.
Dette kommer frem i en ny rapport utgitt av Institutt for energiteknikk (IFE) og Transportøkonomisk institutt (TØI). Instituttene har utarbeidet et veikart som kan belyse om vi holder riktig tempo og kurs mot målet om utslippsfri veitransport.
Klimagasskuttene i veitransport kommer som følge av en omfattende omstilling av energibruken og kjøretøyparken. I 2050 beregnes 89 prosent av energibruken på veiene å bestå av batteristrøm eller ‘grønt’ hydrogen. Til sammen står disse to energibærerne for ca. 19 terawattimer (TWh) i 2050, som tilsvarer 12–13 prosent av landets nåværende kraftproduksjon. Siden batteridrift er vesentlig mer energieffektivt enn dieseldrift, vil det samlede energiforbruket i veitransport reduseres, til tross for betydelig trafikkvekst.
Framskrivingen antyder at klimagassutslippet i veitransport kan synke med 45 prosent fra 2005 til 2030, før en tar hensyn til økt bruk av bioetanol og biodiesel. Dersom biodrivstoffbruken, regnet i liter, øker med snaut 50 prosent sammenliknet med salget i 2019, vil dette, i henhold til framskrivingen, være nok til at klimagassutslippene i veitransport i 2030 blir 60 prosent lavere enn i 2005. Kravet i EUs innsatsfordelingsmekanisme er at utslippene i den samlede, ikke-kvotepliktige sektoren i Norge skal ned med minst 40 prosent fra 2005 til 2030.
Ved å følge med på andelen utslippsfrie nye kjøretøy og på de nye kjøretøyenes gjennomsnittlige CO2-utslipp kan en få et varsel om hvordan klimagassutslippene vil endre seg 6 til 10 år framover i tid. Andre forvarsler kan en få ved å følge med på energiprisene og på utbyggingen av ladestasjoner for godskjøretøy.
Kontaktpersoner:
Kari Aamodt Espegren, IFE, tlf. 99743379
Lasse Fridstrøm, TØI, tlf. 41611402