Ved hjelp av detaljerte kjøretidsdata har man dokumentert framkommelighetsproblemene for ulike bussruter i Bergen og også beregnet den samfunnsøkonomiske nytten av ulike forbedringstiltak. Dette er gjort ved hjelp av før/etter-undersøkelser med og uten kontrollgruppe.
TØI-rapporten viser at kjøretidsdata er godt egnet for å dokumentere framkommelighetsproblemene og at ulike mål på framkommelighet stort sett gir det samme inntrykk av situasjonen. To ulike innfallsvinkler er brukt for å måle framkommelighet:
- Måling av forsinkelse ved en holdeplass i forhold til ruteplanen, og endring i forsinkelse fra en holdeplass til en annen.
- Hvordan kjøretiden fordeler seg på en delstrekninguavhengig av ruteplanen, hvor stor variasjon det er i kjøretid og om typisk kjøretid er mye lengre enn det den ville vært ved såkalt «nullkjøring» (det vil si netto kjøretid /kjøretid i lavtrafikkperiode uten passasjerer). og viser netto kjøretid.
Begge innfallsvinklene har fordeler og ulemper, men alt i alt gir begge stort sett det samme inntrykket av graden av framkommelighetsproblemer.
Figur 1: Slik er metodestrukturen bygget opp
Prosjektet bygger på store mengder detaljerte driftsdata fra Skyss, som er ansvarlig for kollektivtrafikken i Vestland fylkeskommune. Tre konkrete tiltak ble analysert:
- Nytt kollektivfelt på Haukås i Bergen
- Aktiv signalprioritering (ASP), der vi har sett på effekten i fire av de 13 kryssene der dette er innført
- Framkommelighetsprosjektet for Linje 10 mellom Gyldenpris og Wergeland i Bergen (oppgradering av holdeplasser, fjerning av parkeringsplasser og andre mindre tiltak)
Resultatene tyder på at aktiv signalprioritering (ASP) har hatt en betydelig effekt på bussenes framkommelighet i to kryss ved Haukås nord i Bergen. Et kollektivfelt i samme område ser derimot ikke ut til å ha hatt noen særlig effekt. Det var heller ikke påvist noen effekt av framkommelighetsprosjektet for Linje 10 mellom Gyldenpris og Wergeland, der det ble iverksatt en del mindre utbedringer.
Enkle samfunnsøkonomiske analyser tyder på at ASP er sterkt samfunnsøkonomisk lønnsomt i ett av de analyserte kryssene, men ulønnsomt i de tre andre. Dersom man tar høyde for at det også kan være en gevinst i form av bedre pålitelighet for passasjerene, blir dette tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt i tre av kryssene.
Rapporten er finansiert av Vestland fylkeskommune.