Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Miljødirektoratet sammenliknet transportstrategier og transportplaner for Østerrike, Finland, Wales, Skottland, England,
Irland og Nederland. Landene er valgt for å gi impulser og ideer til hvordan klimamål kan ivaretas i transportplanlegging, og om andre land har andre metoder for å gjøre dette. Ulike tiltak innenfor unngå eller redusere transportmengder er også kartlagt, sammen med flytte- og forbedre-tiltak. Det er også sett hvilke metoder andre land bruker i sin transportplanlegging.
Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp, og lage en plan for hvordan dette skal gjøres. I Norge står utslipp fra transportsektoren for omtrent en tredel av de totale utslippene.
Nederland, England (som del av Storbritannia), Irland og Wales oppgir overordnete mål om netto nullutslipp innen 2050. Tilsynelatende høyere ambisjoner finnes i Skottland, som har mål om netto nullutslipp i 2045 og i Østerrike, med 2040. I de finske dokumentene er målet formulert som «karbonnøytralitet innen 2035». Karbonnøytralitet og netto nullutslipp er lignende målsetninger, men ikke identiske. F.eks. omfatter sistnevnte alle klimagassutslipp, og ikke bare CO2.
«Unngå-Flytte-Forbedre»-tiltak
I TØI-rapporten vurderes klimamål og tiltak ut ifra Avoid-Shift-Improve-rammeverket (på norsk: Unngå-Flytte-Forbedre – kort: UFF). «Unngå-tiltakene» er tiltak som bidrar til å redusere transportmengder, "Flytte-tiltak» er tiltak som flytter trafikken over til mer utslipps- og energieffektive og bærekraftige transportmåter, og «forbedre-tiltak» innebærer tiltak som forbedrer en teknologi, for eksempel gjennom innfasing av nullutslippskjøretøy som alternativ til fossildrevne kjøretøy.
Seks av de syv landene har unngå-tiltak i sine planer eller strategier. De fleste av disse er relatert til hjemmekontorløsninger og arealplanlegging. Skottland og Wales har konkrete målsetninger for reduksjon av antall personkilometer med bil (en reduksjon på henholdsvis 20 prosent og 10 prosent). Irland og Nederland har ikke-tallfestede mål om å redusere transportetterspørselen.
Alle de syv landene har eksplisitte formuleringer av flytte-tiltak i sine strategidokumenter. De vanligste er tiltak som bidrar til økte reiseandeler for kollektivtrafikk, sykkel og gange, men også tiltak som flytter transport av personer og gods over på jernbane.
Alle de syv landene har formuleringer av forbedre-tiltak, i hovedsak tiltak som promoterer en overgang til nullutslippskjøretøy innenfor ulike segmenter. Seks land har formuleringer knyttet til dekarboniseringen av personbilflåten, som er det oftest formulerte forbedre-tiltaket.
Klimamål førende for transportplanleggingen
Flere av landene har inkludert klima på en måte som er førende for transportplanleggingen, både på strateginivå og for enkeltprosjekter. Østerrike benytter seg av backcasting-metoden, en metode som tar utgangspunkt i målet om klimanøytralitet i transportsektoren i 2040 og vurderer hvilken utvikling som må til for å nå dette målet. Et av resultatene er at landet har behov for å endre forutsetningen om at det fremdeles kan være en vekst i person- og godstransport i årene fremover.
I Skottland og Wales er klima og bærekraft en integrert del av transportplanleggingen. I Wales gjøres egne vurderinger av transportstrategien ut ifra en rekke bærekraftmål, inkludert reduksjon av klimagassutslipp. I Skottland settes det kriterier innenfor bærekraft som legger føringer for hvordan transportprosjekter utredes.
Klimatiltak i NTP i kategorien «forbedre»-tiltak
Klimatiltak i Nasjonal transportplan (NTP) kan i hovedsak klassifiseres i kategorien «forbedre» gjennom at det er satt mål om at eksisterende kjøretøyteknologi erstattes av ny nullutslippsteknologi. I byvekstavtalene er det fokus på flytte-tiltak gjennom nullvekstmålet for personbiltransport. De samfunnsøkonomiske analysene som ligger til grunn for samferdselsprosjektene i dagens NTP baserer seg på framskrivninger av transportetterspørsel med utgangspunkt i en videreføring av dagens politikk og historiske trender.
Det bør gjøres mer forskning for å vurdere om hvor stor endring det er i transportplanleggingen i Europa, i hvilken grad tiltakene gjennomføres og hvor stor effekt de ulike tiltakene har på reduksjon av klimagassutslippene.
Tekst: Harald Aas, rådgiver
