Den differensierte beskatningen av personbiler og de omfattende skattefordelene for nullutslippsbiler utgjør svært slagkraftige virkemidler i klimapolitikken. Men de samme avgiftene og utviklingstrekkene som gir god klimagevinst, innebærer dårlig nytt for statskassen.
Det er høy grad av konkurranse i personbilmarkedet basert på framdriftsteknologi; elektrisk, hybrid, bensin og diesel. Det er et betydelig rom for styring av bilparkens langsiktige sammensetning gjennom avgifter som påvirker prisene.
Ingen land har så høy andel elbiler som Norge, og ingen andre land i EØS-området har lyktes like godt med å minske CO2-utslippet fra nye biler. Likevel skal utslippene fra den norske nybilparken ytterligere ned.
Forskere ved TØI har analysert etterspørselen etter nye personbiler og undersøkt hvilken effekt ulike avgifter har på utslipp fra nye personbiler. Resultatene er publisert, dels i siste nummer av Samfunnsøkonomen, dels i en egen TØI-rapport.
Publikasjonene viser blant annet at:
- Gradert beskatning av personbiler med forbrenningsmotor har, sammen med avgiftsfritakene for nullutslippsbiler, avgjørende betydning for nye norske bilers gjennomsnittlige drivstofforbruk og klimagassutslipp.
- Viktigst er CO2-komponenten i engangsavgiften. Om en fjernet denne, ville det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye personbiler øke med anslagsvis 32 prosent regnet per 2016.
- På delt annenplass kommer momsfritaket for elbiler og vektkomponenten i engangsavgiften, hver av dem med ca. 14 prosents CO2-virkning.
- En generell, 10 prosents økning i engangsavgiften vil redusere CO2-utslippet med snaut 4 prosent.
- Skjerpede satser i engangsavgiften vil bare i beskjeden grad øke avgiftsinngangen til staten, idet mange kjøpere vil ’flykte’ over til lavt beskattede eller helt avgiftsfrie biler.
- Økt rekkevidde for elbiler og redusert drivstofforbruk i bensin- og dieselbiler vil også redusere avgiftsinntektene til staten.
- 10 prosent forbedret energieffektivitet i forbrenningsmotorer vil gi seg utslag i bare 1,2 prosent mindre CO2-utslipp fra nye biler, siden bensin- og dieselbilene vil få lavere avgift og dermed høyere markedsandeler. 10 prosent økt rekkevidde for elbiler vil gi seg utslag i 18 prosent større elbilsalg, 3 prosent mindre avgiftsinngang og 3 prosent mindre CO2-utslipp.
- For hver prosents økning i prisene på dieselbiler øker f. eks. salget av elbiler med ca. 0,5 prosent, salget av ladbare hybrider med 0,7 prosent og salget av bensinbiler med drøyt 0,6 prosent. Salget av dieselbiler synker samtidig med 1,3 prosent.
I 2016 bestod engangsavgiften av fire komponenter; CO2, NOx, vekt, motoreffekt. Fra og med 2017 er imidlertid motoreffektkomponenten avskaffet.
Norske bilkjøpere er ikke nærsynte; når de velger bil, legger de vekt på framtidas energiutgifter omtrent i samsvar med gjeldende markedsrente.
Analysen er gjort ved hjelp av den økonometriske modellen BIG-5.1. Modellen er basert på praktisk talt fullstendige data om alle førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge 2002-2016, ca. 1,8 millioner enkeltkjøretøy fordelt på ca. 2000 ulike varianter i et gjennomsnittsår.
Konsortiet Menon Economics, DNV GL og Transportøkonomisk institutt har inngått rammeavtale med Samferdselsdepartementet om konsulentbistand ved vurdering av klimatiltak i transportsektoren. Denne rapporten er utarbeidet som del av denne avtalen.
Hele rapporten: Etterspørselen etter nye personbiler – analysert ved hjelp av modellen BIG. TØI-rapport: 1665/2018. Forfattere: Lasse Fridstrøm og Vegard Østli.