Du er her

Store utfordringer for internasjonal godstransport under pandemien

Redusert kapasitet, store forsinkelser og kostnadsøkninger for internasjonal godstransport, men liten endring i transportvolumer knyttet til norsk utenrikshandel.

Det kommer frem i en av to nye TØI-rapporter som tar for seg hvordan Koronapandemien påvirket godstransporten i Norge og internasjonalt, og effekter av en nedstengt verden. Forskerne har studert hvordan den ekstraordinære situasjonen under pandemien påvirket godstransporten.

Nedstengingene som fulgte av koronapandemien i 2020, utløste stor usikkerhet: Det var ventet et fall i etterspørsel etter varer og transport, men i stedet økte varekonsumet globalt. Dette fikk store ringvirkninger for de globale forsyningskjedene.

Til tross for store utfordringer for internasjonal transport, observeres kun mindre endringer i transportmengder knyttet til Norges utenrikshandel under pandemien, og en del varer og transportformer økte volumene utover i pandemien. Pandemien har vist at godset finner nye veier, men at transporten kan ta lenger tid og medføre økte kostnader. Lang transporttid, stor usikkerhet og negative konsekvenser for kundene utfordret næringen under pandemien, og er fortsatt et stort problem. Krigen i Ukraina påvirket den internasjonale godstransport mye mot slutten av pandemien.

Les nyhetsartikkel om hvordan Koronapandemien påvirket godstransporten i Norge her.

Utfordringer for godstransporten under pandemien

I rapporten pekes det på hvilke utfordringer sektoren støtte på, og hva man kan lære fra pandemien.

Sjøtransport

Som følge av nedstengingene i Kina, og senere USA og Europa, oppsto en ubalanse i oversjøisk containerfrakt. Det resulterte i stor mangel på fraktkapasitet og containere, forsinkelser, og utfordringer for havnene, men også stor usikkerhet for mottaker av varene. Fraktprisene eksploderte, spesielt for gods fra Asia. Blokkeringen av Suez-kanalen i mars 2021 forverret situasjonen og akselererte nye utfordringer med transporttid, usikkerhet, upålitelighet og rekordhøye fraktrater, med langvarige ringvirkninger. Dette medførte en rekke utfordringer for videre transport fra de store europeiske havnene og til Norge. Likevel ble containervolumene til Norge opprettholdt under pandemien.

Økte fraktrater påvirket først og fremst kunder uten fastprisavtaler, samtidig som nye fastprisavtaler ble satt med historisk høye priser, lengre bindingstid og krav om minstevolumer. Fraktrateutviklingen rammet spesielt transportkjøperne, mens speditørene, som formidler frakten, ble berørt i mye mindre grad. Rederiene tjente svært godt, etter mange år med tap eller små overskudd. Inn mot høsten 2022 ble situasjonen endret i takt med økonomisk tøffere tider for verdenshandelen.

Flytransport

Flyfrakt ble særlig rammet som følge av at passasjerfly ble satt på bakken, praktisk talt over natten. Frakt «i buken» på passasjerfly står vanligvis for godt over halvparten av global flyfrakt. Tiltak gjennom økt brukt og konvertering av passasjerfly til fraktfly dekket på langt nær bortfallet i «bellykapasitet» og medførte svært redusert fraktkapasitet gjennom hele pandemien. Akutt behov for store mengder smittevernutstyr fra Kina, vaksinetransport, og økt etterspørsel som følge av ubalansen i containerfraktmarkedet, la ytterligere press på flyfrakten. Konsekvensene var, som for oversjøisk containerfrakt, voldsom vekst i fraktratene, spesielt for ruter fra Asia. Fraktratene har holdt seg på et vesentlig høyere nivå enn før pandemien, med sterke prisøkninger som følge av nye smittebølger. De høye fraktratene medførte store tap for alle segmenter i verdikjeden for lufttransport, med unntak av flyfraktspeditører og fraktselskap.

Jernbanetransport

Import med jernbane økte under pandemien, men utgjør generelt mindre transportvolum. Internasjonalt fikk man en stor vekst for jernbaneruten mellom Asia og Europa. Ruten gav tidvis raskere transport og færre kapasitets- og pålitelighetsutfordringer enn for oversjøisk containerfrakt, men til høyere kostnader. Med krigen i Ukraina oppsto usikkerhet om fremtidsutsiktene for Asia-ruten og kapasiteten kan på langt nær erstatte containerskipskapasiteten.

Veitransport

Veksten i godstransport med lastebil over grensen fortsatte gjennom pandemien. Mangel på yrkessjåfører ble, og er fortsatt, en mer prekær utfordring under pandemien, særlig i Storbritannia og USA, men også i Europa, og skyldes blant annet økt etterspørsel, aldrende arbeidsstyrke og redusert tilgjengelighet av ukrainske/belarusiske sjåfører. Med unntak av kortere perioder i starten av pandemien (utfordrende grensepasseringer i Europa) og rundt gjenåpninger av grensen mot Sverige, klarte transport på vei seg relativt bra. Krigen i Ukraina har forsterket en rekke kostnadsøkninger, økt sjåførmangel, skapt råvaremangel og medført en rekke leveringsutfordringer. 

Hva kan verden lære av pandemien?

  • Godstransport finner nye veier i krisetider, men kan ta lenger tid og medføre økte kostnader.
  • Mens det tidligere var økonomi som var avgjørende for transportløsninger har pandemien medført økt fokus på kvalitet og alternativer i forsyningskjedene.
  • Tilsynelatende små flaskehalser i logistikksystemer kan ha enorme konsekvenser.
  • Pandemien har synliggjort hvordan forsyningskjeder etter just-in-time-prinsippet, med nedbygging av bufferlagre, flytting av sentrale lagre til EU og økt avhengighet av leveranser fra Kina, kan gi utfordringer når transportsystemet kommer ut av likevekt.
  • De formidable kostnadsøkningene og utfordringer med framføringstiden har løftet transport og logistikk høyere opp på agendaen hos transportkjøperne.
  • Pandemien har satt fokus på evnen til å tilpasse seg på svært kort tid, og at det er viktig å ha en organisasjon som er i stand til løpende å takle uforutsette hendelser og håndtere endringer.
  • Langsiktige transportavtaler og fastpriskontrakter har vært en viktig suksessfaktor for transportkjøperne når transportmarkedet var i ubalanse.

Rapporten er finansiert av Norges forskningsråd.

Rapport: Effekter av Covid-19 for Norges utenrikstransporter. TØI-rapport 1916/2022. Forfattere: Daniel Ruben Pinchasik og Inger Beate Hovi

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger