Dette er noen av funnene i en av to nye TØI-rapporter som tar for seg hvordan Koronapandemien påvirket godstransporten i Norge og internasjonalt, og effekter av en nedstengt verden. Forskerne har studert hvordan den ekstraordinære situasjonen under pandemien påvirket godstransporten. Alle perspektiver fra omfanget av transport som helhet, til mer spesifikke endringer av de ulike markedssegmenter, tilgang til arbeidskraft, hva operatørene har sett på som de store utfordringene og kostnadsutvikling er analysert.
Les nyhetsartikkel om hvordan Koronapandemien påvirket godstransporten internasjonalt her.
Pandemi, krigen i Ukraina og økte drivstoff-priser
Den første tiden etter nedstengningen i mars 2020 var preget av usikkerhet i Norge og internasjonalt. Man forventet et langvarig fall i etterspørsel etter varer og transport, men i stedet økte varekonsumet. De største endringene gjaldt vridninger fra bedrifts- til konsummarkedet, fra tjeneste- til varekonsum, økt netthandel og etterspørsel etter hjemleveringer, også for matvarer. Godstransporten ble mer effektiv i perioder med redusert personbiltrafikk og økt etterspørsel etter distribusjon. Lang leveringstid er fortsatt en effekt av pandemien, men her spiller også krigen i Ukraina en sentral rolle. Økte pandemi-relaterte kostnader rammet sektoren, men økte drivstoff-, kapital- og arbeidskraftkostnader traff hardere og ble forsterket av Ukraina-krigen.
Voldsom økning i netthandel og hjemlevering
Hjemleveringssegmentet fikk en formidabel vekst under pandemien. Utviklingen skyldtes stengte butikker i perioder med sosial nedstenging og en overgang fra tjeneste- til varekonsum i husholdningene. Samlasterne erfarte at etterspørselen økte i takt med nedstengingene og at kunders krav til framføringstid økte, spesielt i by, hvor det er etablert flere (nye) aktører for raske leveringer. Også pakkeutlevering i butikk økte under pandemien. Nettbestillinger og hjemlevering av matvarer til forbrukere økte voldsomt under pandemien – i tillegg handlet folk flere produkter per bestilling særlig i periodene rett etter nedstenging, mens B2B (bedrift til bedrift)-markedet ble redusert.
Veksten i pakkevolumer var størst under julehandelen og volumet ble mer enn tredoblet og satt dermed kapasitet både i sorteringssystemer, distribusjon og utlevering på prøve. Spesielt krevende var økningen i etterspørsel i perioder rundt innfasingen av nye sosiale restriksjoner, noe som gjaldt netthandel generelt og matvarer mer spesielt. Ved første nedstenging var det også krevende å tilveiebringe nok kapasitet for å levere varene levert hjem til kundene.
Etter gjenåpningen i 2022 har netthandel av varer blitt redusert, men ligger fortsatt på et svært høyt nivå sammenlignet med før pandemien. Netthandelen gikk særlig ned for klær og sko, hobbysaker og elektronikk, men dagligvareomsetningen på nett er betydelig høyere enn tidligere.
Lang leveringstid, stor usikkerhet og negative konsekvenser for kundene er fortsatt et stort problem i post-Korona Norge.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningråd.
Bildeillustrasjon: www.oda.no
