Det kommer frem i en ny TØI-rapport som har analysert hvordan endringer i bruksklasse i perioden 2019-2022 påvirker kjøretøystørrelse, transportkostnader og transportmiddelfordeling.
Bestemmelser om tillatt kjøretøylengde, bruksklasse og tillatt totalvekt for hver enkelt vegstrekning i det offentlige vegnettet i Norge finnes i veglistene, som til nå har blitt publisert av Statens vegvesen to ganger pr år. I rapporten har forskerne analysert endringer i bruksklasser i perioden 2019-2022 ved hjelp av en nasjonal godstransportmodell. Det er skilt mellom bruksklasser etter tillatt kjøretøylengde og totalvekt hensyntatt tomkjøring og at volumgods ikke utnytter kjøretøyenes totalvekt, men aksellastbegrensningene er ikke hensyntatt.
Beregninger viser at endringene i bruksklasser i perioden 2019 til 2022 har gitt en potensiell reduksjon i transportkostnader på ca. 1,7 milliarder kroner. Brorparten av denne gevinsten skyldes at fra årsskiftet 2020/2021 ble store deler av riksvegnettet, det såkalte tømmervegnettet, åpnet for modulvogntog (kjøretøykombinasjoner som er inntil 25.25 meter lange og 60 tonn tunge) som oppfyller sporingskrav.
Veglistene skal digitaliseres slik at kommunale og fylkeskommunale vegmyndigheter skal kunne melde inn endringer direkte i et digitalt vegnett. En digitalisering av veglistene vil gjøre tillatt kjøretøylengde og -vekt på tilstøtende veger synlig for den som melder inn endringer. Det vil derfor bli enklere å samordne bruksklasser for transportstrekninger på tvers av kommune- og fylkesgrenser og vegmyndigheter. En mer presis og sammenhengende informasjon om bruksklasser vil gi bedre muligheter for ruteplanlegging og kjøring med riktig kjøretøyvekt, noe som i sin tur kan redusere slitasjen på vegen og potensielt redusere behovet for vedlikehold for vegeier. Det kan gi store besparelser for både transportnæring og vegmyndigheter. Oppdateringer vil også bli kontinuerlig i stedet for at det publiseres to ganger pr år, slik at innfasingen av bruksendringer fremskyndes med tre måneder i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig gevinst for transportnæringen av dette er beregnet til 56 millioner kroner per år, og sammenfaller med verdien på den samfunnsøkonomiske bruttonytten.
Forskningsfunn oppsummert:
- Analyser basert på grunnlagsdata fra SSBs lastebilundersøkelser for perioden 2019-2022 viser at den gjennomsnittlige lastebilkombinasjonen på veien er blitt nærmere 0,5 meter lenger, og at egenvekten er økt med 0,3 tonn (inklusive tilhenger).
- Analyser med nasjonal godstransportmodell basert på endringer i bruksklasse i de ulike versjonene av veglistene i perioden 2019-2022 viser en effektivisering av vegtransporten: Transportarbeidet på veg er økt med 3,3 prosent, hovedsakelig som følge av overføring fra jernbanetransport, mens trafikkarbeidet er redusert med 2,8 prosent.
- Endringene i bruksklasser som er gjennomført mellom 2019 og 2022 har resultert i en transportoperatør- og transportbrukernytte på ca. 1,7 milliarder kroner.
- Majoriteten av endringene skjer med versjonen av veglistene som ble publisert i april 2021, da riksveiene i tømmerveinettet i stor grad ble åpnet for modulvogntog.
- En digitalisering av veglistene vil fremskynde innfasingen av bruksendringer med tre måneder i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig gevinst, ekskludert den som kom per april 2021, er beregnet til 28 millioner kroner per veglisteversjon, eller 56 millioner kroner per år.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
