Dette kommer frem i TØIs sluttrapport i KONTAKTFRI-prosjektet, som har undersøkt utvikling i implementering og bruk av pakkeautomatnettverket til PostNord, siden pilotfasen startet i 2021.
Forskere har sett på utbyggingen av pakkeautomatnettverket over større deler av Norge og hva dette medfører av befolkningsdekning og henteavstander for forbrukere. Basert på sendingsdata har forskerne studert når, hvor og hvor mange pakker som leveres til pakkeautomater og tidsbruk til dette, men også når forbrukere henter sine pakker, hvor lenge pakker blir liggende før de blir hentet, og forskjeller mellom lokasjonstype, geografi og varetyper. Forskerne har også studert effekter av økt bruk av pakkeautomater som alternativ til hjemlevering, for trafikk og miljø fra et bedrifts- og samfunnsperspektiv.
Stadig flere får tilgang til pakkeautomater
Siden 2021 har bruken av pakkeautomater som leveringsløsning økt raskt, selv om denne leveringsløsningen fortsatt utgjør en mindre andel av pakkeutleveringene til norske forbrukere. Våren 2023 besto PostNord sitt pakkeautomatnettverk av nærmere 2 150 automater, fordelt over 940 lokasjoner rundt i Norge. Brorparten av automatene er plassert ved butikker og borettslag/sameier og befolkningsdekningen begynner å bli bra flere steder (se figur 1). Spesielt i Oslo bor en stor andel av befolkningen nær en PostNord-automat, men også i bl.a. Viken og Rogaland er dekningen bra i flere områder. Sammen med pakkeautomatnettverket til Posten Bring og noen mindre aktører begynner nettverksdekningen i Norge å bli vesentlig også i europeisk sammenheng.
Noe av bakgrunnen for etablering av pakkeautomat som leveringsløsning er den store veksten i netthandel både før, men spesielt under pandemien. Pakkeautomater er hovedsakelig en erstatning for hjemleveringer, som økte sterkt under pandemien, men hvor normaliseringen av samfunnet har gitt behov for sikre, men mer fleksible leveringsløsninger. Fordi hjemleveringer er ressurskrevende har pakkeautomater et potensial for mer effektive, fleksible og billigere leveringer som kan gagne både distributøren, mottakeren og samfunnet som helhet.
Figur 1: Akkumulerte befolkningsandeler innen ulike distanseintervaller fra en eller flere pakkeautomater etter fylke. Pr medio mars 2023.
Mangedobling av antall leveringer, mest på dagtid
Sammenliknet med det første piloteringsåret 2021, ble antall sendinger som PostNord leverte til pakkeautomater mer enn tidoblet i 2022, spesielt gjennom andre halvår. Flest pakker leveres til automater ved butikklokasjoner og ved borettslag/sameier. Tilnærmet alle leveranser finner sted på virkedager og på dagtid, rundt en tredjedel mellom kl. 9-12, nesten 40 % mellom kl. 12-15 og en liten femtedel under ettermiddagsrushet. Siden piloten i 2021 har leveringstiden blitt redusert, både pr lokasjon og pr pakke. En viktig forklaring er at det leveres flere pakker samtidig pr levering enn i pilotfasen med få lokasjoner.
Plassering og leveringstidspunkt påvirker hentetid og -måte
Også mottakers henting av pakker skjer hovedsakelig på virkedager, men i noe grad også i helgen. Hentedager og -tidspunkt har sammenheng med når pakker leveres til automatene og når det er naturlig å reise innom ulike lokasjonstyper, f.eks. på vei til/fra jobb, handleturer, osv. Drøye 60 % av pakkene blir hentet innen et døgn og gjennomsnittlig liggetid er 31,6 timer, ned fra drøye 35 timer under pilotfasen. Liggetiden er høyere for pakker levert senere på dagen og mot slutten av uken, fordi pakker i liten grad hentes om natten og noen lokasjonstyper i mindre grad besøkes gjennom helgen, og fordi forbrukere synes å trenge litt planleggingstid før henting. Også geografisk sett er det noe forskjell i liggetid, som igjen har sammenheng med befolkningsdekning og henteavstand.
Størst gevinst av å erstatte hjemleveringer
Et alternativ til dagens modell er aktørnøytrale (åpne) nettverk, kombinert med samordning av sendinger og samkjøring til automatene. Erfaringene fra PostNord sin bruk av pakkeautomater viser at majoriteten av sendingene (95 %) blir levert til samme pakkeautomat med én leveringsrunde om dagen. Dersom andre distributører følger et noenlunde samme distribusjonsopplegg, vil samordnet utlevering kun gi en helt marginal gevinst. Den prosentvise effekten kan bli stor, men målt i antall bilturer pr dag i et område vil det knapt ha noen effekt. Samtidig viser flere studier at varelevering til en konsolideringsterminal medfører en ekstra omlasting, noe som genererer økte kostnader. I sum er det derfor den direkte effekten av bruken av pakkeautomater framfor hjemlevering som gir gevinst for utkjørt distanse i et område.
Pakkeautomater i nærmiljøet mest effektivt
Økt bruk av pakkeautomater som alternativ til hjemleveringer har et potensial for redusert trafikk, miljøutslipp og andre eksterne skadekostnader for samfunnet. I scenarioer der hjemleveringer erstattes av levering til pakkeautomater, samtidig som automatnettverket utvides, viser analysene reduksjoner i drivstofforbruk, CO2-utslipp og lokale utslipp fra distributørens last-mile på 30-33 %. Samtidig genererer pakkeautomatleveranser henteturer for forbrukere og hvor trafikk og utslipp avhenger sterkt av pakkeautomatenes lokasjon og henteavstand, som i sin tur er viktig for transportmiddelvalget. Lokasjoner som i liten grad utløser bilturer og som gjør at henting gjerne kombineres med andre formål, er derfor mest effektive fra et samfunnsperspektiv.
Selv ved konservative forutsetninger om (el)bil-andel og hvorvidt henting kombineres med andre formål, viser analysene et potensial for at utslipp fra distributøren og forbrukernes henteturer i sum reduseres med 13-32 % og eksterne skadekostnader med 12-25 %. Selv om elektrifisering av distribusjonsleddet etter hvert reduserer utslippsgevinstene vil økt bruk av pakkeautomater være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi trafikken reduseres og med det også de viktigste drivere til samfunnsøkonomiske skadekostnader og majoriteten av distributørens operasjonelle kostnader.
Analysene viser videre at noen utvidelsesstrategier overlapper, mens andre i større grad gjør pakkeautomat til et alternativ for ‘nye’ kunder. Valg av lokasjon og antall automater er viktig både for kundedekning, deres transportmiddelvalg, men også for distribusjonseffektiviteten, da nettverket kan ha et «metningspunkt».
Tekst: Gina Scholz, kommunikasjonssjef
