Økt tillatt totalvekt for tunge kjøretøy er både lønnsomt og reduserer klimautslippene. I motsetning til de fleste andre tiltak med formål å redusere CO2-utslippet fra transport, er dette tiltaket både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det viser en ny TØI-rapport der forskere har analysert effekten av hvordan økt tillatt totalvekt for noen kjøretøykombinasjoner påvirker transportkostnader, trafikkarbeid, transportmiddelfordeling, vegslitasje, klimagassutslipp og øvrige ytre faktorer som lokale utslipp, støy, kø og ulykker.
En generell oppfatning er at økt vekt vil gi omfattende vegslitasje, og dermed store vedlikeholdskostnader. Slik er det ikke. I stedet viser rapporten at økt vekt og dimensjoner vil gi langt større innsparinger for transportselskapene enn de økte kostnadene det offentlige vil ha med vedlikehold. I figuren under viser de negative tallene kostnadsreduksjoner som representerer nytte for samfunnet.
1/3 av kostnadsbesparelsen er relatert til transport av matvarer
Økt lastvekt er beregnet til å gi en samlet besparelse i transportkostnadene på ca. 2,5 milliarder kroner for 2020, og tilsvarer en reduksjon i transportkostnadene på 2,6 prosent for all innenrikstransport, sjø- og jernbanetransport inkludert. Det er særlig økt totalvekt for kontainer- og termobil med tilhenger som bidrar til kostnadsreduksjonen. Mange varer vil få reduserte transportkostnader som følge av økt totalvekt, hvorav ca. 1/3 av kostnadsbesparelsen er beregnet til transport av ulike matvarer, inkludert transport av fersk fisk.
Samlet besparelse i CO2-utslipp er anslått til 5,8 prosent av totalt utslipp fra lastebiltransport, hvor mesteparten kommer av økt totalvekt for kontainer- og termobil med tilhenger, som alene utgjør en reduksjon på 4,9 prosent. Beregner man inn økt drivstofforbruk på grunn av den økte vekten reduseres besparelsene noe.
Når det gjelder lokale utslipp, støy, kø og ulykker antas marginalkostnadene å være uendret pr km som følge av økt lastvekt. Det gir en samfunnsøkonomisk besparelse knyttet til redusert trafikkarbeid.
Kan det forsinke elektrifisering av tungtransporten?
Kan økt lastvekt for disse kjøretøykombinasjonene medføre at de utslippsfrie løsningene blir faset senere inn? Forskerne studerte hvordan totale eierskapskostnader (TCO) pr kapasitetskilometer for en batterielektrisk treakslet lastebil påvirkes relativt til tilsvarende kostnader for en dieseldrevet lastebil under ulike forutsetninger om lastekapasitet.
Vekten på batteriene gjør at elektriske lastebiler veier mer og for å kompensere for dette har disse bilene i dag tillatelse til å ha ett til to tonns høyere totalvekt enn en tilsvarende dieseldrevet lastebil. Denne kompensasjonen vil bli utlignet dersom de dieseldrevne bilene får økt totalvekt, noe som vil øke den relative kostnaden for elektrisk versus dieseldrevet lastebil. Til tross for dette viser analysen likevel at en økning i tillatt totalvekt kan gi stor nytte i en overgangsfase der det fortsatt er få batterielektriske lastebiler. Dette fordi det største potensialet er på de lange distansene, der batterielektrisk fremdrift fortsatt er noe umoden teknologi, og ladeinfrastrukturen enda ikke er etablert. Med økt tillatt totalvekt kan samme transportomfang utføres med færre biler. Det er en fordel i overgangsfasen inn mot lavutslippssamfunnet, der en av de største flaskehalsene er tilgangen til kjøretøy med nullutslipp og tilgjengeligheten til nok energi for disse energibærerne.
Noe usikkerhet knyttet til effekten av økt totalvekt
Et usikkerhetsmoment som ikke er tilstrekkelig hensyntatt i analysen er at det fra utgangen av desember 2020 ble tillatt å benytte modulvogntog type 1 og 2 og 24-meters vogntog på et utvalg av veger som er tillatt for 24 meter lange tømmervogntog. Dette har åpnet store deler av hovedvegnettet for kjøretøy med inntil 60 tonns totalvekt. Vogntogene som er analysert i prosjektet er inntil 19,5 meter lange, og er bedre egnet enn de lange vogntogene for transport av varer med høy egenvekt, der vekt og ikke volum er dimensjonerende for kjøretøykapasiteten. En mulig konsekvens av dette er at effekten av økt totalvekt kan være noe overestimert.
Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder. Foto: NLF
