Dette er noen av de sentrale funnene i forskningsprosjektet BYTRANS, som har undersøkt hvordan ulike trafikantgrupper tilpasset seg endringer i transportsystemene i Oslo, samt hvilke direkte effekter og mer vidtrekkende konsekvenser dette hadde for trafikantene, transportsystemene og miljøet. Trafikkdata, spørreundersøkelser og intervjuer var viktige datakilder.
I perioden 2015 til 2019 skjedde store endringer i bytransportsystemene i Oslo. Kollektivtilbudet ble forbedret, ny infrastruktur for sykkeltrafikk tilrettela bedre for gåing og sykling, og det ble vanskeligere å kjøre bil. På forhånd fryktet man negative konsekvenser av redusert vei- og parkeringskapasitet for biltrafikken, og man var usikre på hvordan trafikantene ville tilpasse seg endringene
I BYTRANS´ sluttrapport fremkommer det at bilandelene på arbeidsreiser i Oslo gikk ned med ca. 25 prosent (5 prosentpoeng), fra 21 til 16 prosent, fra 2015 til 2019. Fornøydheten med arbeidsreisen forble høy, og de som går og sykler er mest fornøyde med arbeidsreisen sin. Trafikantene tilpasset seg endringer i transportsystemene, og effektene og konsekvensene av redusert tilgjengelighet for bil ble vesentlig mindre enn forventet. Dette åpner nye og for større handlingsrom i utviklingen av fremtidens mer effektive og miljøvennlige bytransportsystemer, særlig med tanke på å omfordele arealer fra personbil til annen bruk og andre brukere.
Resultater av enkeltprosjekter i BYTRANS
- Østensjøbanen var stengt for rehabilitering fra april 2015 til april 2016, med buss for bane i rehabiliteringsperioden. Resultatene viser at mer enn 8 av 10 fortsatte å reise kollektivt på arbeidsreisen gjennom perioden. Den største ulempen for de reisende var økt reisetid, 19 minutter lengre i snitt, i tillegg til økt trengsel og flere bytter.
- Åpningen av Løren T-banestasjon i 2016 ga publikum et bedre kollektivtilbud. 80 prosent av de reisende ved stasjonen hadde brukt annen kollektivtransport på sine reiser før, mens 8 prosent hadde kjørt bil.
- Kapasitetsreduksjon som følge av arbeider i Brynstunnelen medførte vesentlig økte forsinkelser selv om trafikkmengdene gjennom tunnelen ble redusert. Etter gjenåpning av tunnelen gikk trafikkmengdene og forsinkelsene tilbake til samme nivå som tidligere. Trafikantene tilpasset seg på ulikt vis, en del fikk lengre reisetid, men fornøydheten med arbeidsreisen forble høy gjennom hele perioden. Det var en stor endring i reiseatferd på arbeidsreiser til Brynsområdet, med en stor reduksjon i bilandeler og en økning i sykkelandeler.
Les mer om rehabiliteringen av Brynstunnelen her
- Ved rehabiliteringen av Smestad- og Granfosstunnelen så man knapt tilpasninger, effekter eller konsekvenser.
Les mer om rehabiliteringen av Smestadtunnelen her
- I perioden 2017-2019 ble det gjennomført store endringer i Oslo sentrum. Nesten all gateparkering ble fjernet, sykkelfelt etablert, kjøremønsteret endret, mv. En rekke gater og plasser ble rustet opp for å bli trivelige og trygge for fotgjengere og sentrumsbrukere. Undersøkelsene viste at bruken av sentrum var høy og stabil i perioden, og at andelen som liker å være i sentrum var høy og stabil. Folk svarte at det har blitt noe lettere å komme seg til sentrum og vesentlig bedre å gå i sentrum. Lastebilsjåførene opplevde at situasjonen ble mer krevende.
Les mer om rehabiliteringen av Oslo sentrum her
Prosjektet BYTRANS er gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i nært samarbeid med Oslo kommune Bymiljøetaten (prosjekteier), Statens vegvesen Region Øst, Vegdirektoratet, Akershus fylkeskommune, NSB/VY, NAF, Jernbanedirektoratet, LUKS, Oslo Taxi, Telenor og IBM.
