I en ny TØI-rapport har forskere gjennomført en faglig kvalitetssikring av Trondheim kommunes metode for vurdering av hvorvidt foreslåtte boligområder er lokalisert slik at personbiltrafikken ikke øker og at reguleringsplanen bidrar til at nullvekstmålet kan nås.
Konklusjonen er at metoden fungerer godt, men at noen justeringer bør vurderes.
Metoden er objektiv, enkel, etterprøvbar og forståelig, og den vurderer effekter av boliglokalisering på bilavhengighet og trafikkskaping på måter som i hovedsak er i tråd med forskningslitteraturen. Nullvekstmålet og begrunnelsene for valg av kriterier og skalaer er tydelig og klart forklart.
For at metoden i enda høyere grad skal være i tråd med forskningsbasert kunnskap og gi mer treffsikre vurderinger foreslås at nærhet til sentrum og til høyfrekvent kollektivholdeplass vektes høyere, og nærhet til lokalsenter lavere, enn i den eksiterende metoden. Sammenregning av kriteriene gir fornuftige resultater, men ordlyden i vurderingene bør endres og bli tydeligere.
Istedenfor at mulige fremtidige endringer i kollektivtilbud, hovedsykkelnett eller lokalsenterstruktur legges til grunn for vurdering av foreslåtte boligprosjekter, bør ordbruken rettes tydeligere og mer konsistent inn mot nullvekstmålet. Det for å unngå at en slik praksis kan komme i konflikt med behov for forutsigbarhet, rettferdighet og reduksjon av usikkerhet.
Det fremgår heller ikke tydelig nok hvordan vurderingene skal brukes og av hvem, samt hvilke konsekvenser totalvurderinger av boligområder vil gi.
