 |
| Foto: Flemming Dahl |
I en ny rapport presenteres analyser og funn knyttet til effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon fra fire til to felt i Brynstunnelen. Rapporten behandler situasjonen før kapasiteten ble redusert, samt situasjonen med kapasitetsreduksjon.
Som følge av kapasitetsreduksjonen og økte forsinkelser har trafikantene tilpasset seg på måter som har gitt vesentlige reduksjoner i trafikkmengder i Brynstunnelen og denne delen av Ring 3. Trafikken her har gått ned med mellom 24 og 41 prosent. I andre deler av veisystemet finner forskerne kun mindre endringer i trafikkmengder og hastigheter. Totalt, på de lenkene som er undersøkt, har det forsvunnet 3000 kjøretøy i morgenrushet og 6000 i ettermiddagsrushet.
Rapporten konkluderer med at informasjonen om endringene i trafikkforholdene nådde ut til trafikantene. Trafikantene har tilpasset seg ved å velge andre ruter, andre transportmidler, andre reisetidspunkt og ved hyppigere bruk av hjemmekontor. Forsinkelsene og tilpasningene gir ulemper for alle typer trafikanter, men ikke store negative konsekvenser.
En hovedkonklusjon er derfor at det å halvere kapasiteten på en av Norges tyngste trafikkerte veilenker gikk ganske bra – det skapte ikke krise eller kaos.
Rapporten er den første av flere rapporter som dokumenterer effekter og konsekvenser av kapasitetsreduksjon i Brynstunnelen fra fire til to felt. I denne rapporten dokumenteres og analyseres førsituasjonen (med normal kapasitet) og underveissituasjonen (når tunnelen har redusert kapasitet, fra februar 2016). I 2018 vil vi publisere en ny rapport fra case Brynstunnelen, hvor vi både inkluderer data for 2017 (etter at tunnelen har fått normal kapasitet igjen) og data og analyser fra tidsrommet som dekkes i denne rapporten.
Rapporten er publisert gjennom prosjektet BYTRANS. I prosjektet studerer forskere på TØI, sammen med en rekke andre aktører, konsekvenser og effekter av de store endringer i transportsystemene i Oslo i perioden 2015 – 2020, spesielt på hovedveisystemet og t-banenettet.
Disse endringene kan betraktes som naturlige eksperimenter, som gir unike muligheter til å utvikle ny kunnskap om effekter og konsekvenser for trafikanter, transportsystemene, samfunnet og miljøet. Det gir også mulighet for å utvikle kunnskap om hvordan etatenes avbøtende tiltak og informasjonstiltak fungerer, og hvordan de kan forbedres.
