Utfordringene dreier seg i hovedsak om at staten ikke følger opp sine forpliktelser og gjennomfører tiltak som motvirker nullvekstmålet, i tillegg til en kompleks styringsstruktur.
En ny TØI-rapport har sett på samvirke mellom byvekstavtaler og arealplanlegging i byområdene som omfattes av ordningen med byvekstavtaler. En kartlegging av forhandlingene om byvekstavtaler i Trondheimsområdet viser at kommunenes selvråderett i arealutviklingen var et viktig tema under forhandlingene.
Ved å legge interkommunal arealplan, IKAP, til grunn og sikre at arealbeslutninger vil bli tatt av kommunene på ordinært vis, fant man en konstruktiv fremgangsmåte. Slik ivaretok man også lokaldemokratisk forankring og forhandlingene kunne foregå som lukket prosess.
For kommunene i Trondheimsområdet er byvekstavtalen et virkemiddel for å gjennomføre sin interkommunale arealplan, IKAP, med fortetting rundt jernbanestasjonene og et bedre togtilbud.
Kommunepolitikerne vil oppfylle sine forpliktelser i byvekstavtalen, og anser at de samtidig kan holde fast ved sin arealpolitikk. De største truslene mot avtalens legitimitet ligger i en kompleks styringsstruktur og at staten ikke følger opp sine forpliktelser og gjennomfører tiltak som motvirker nullvekstmålet.
De anbefaler likevel andre kommuner å inngå byvekstavtaler.
Oppdragsgiver er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og prosjektet er et samarbeid mellom TØI, NORCE og NIBR. NIBR og NORCE har publisert lignende studier for Nord-Jæren og Bergensområdet.
