Det er kun en av problemstillingene som diskuteres på Mobilitet 2024-konferansen i Oslo den 5. og 6. mars. Og det forventes fulle hus, slik det pleier. Har du ikke meldt deg på ennå er det fortsatt mulig.
Usikre tider – sikker mobilitet?
Det er femte året hele mobilitetssektoren samles til Norges største mobilitetskonferanse, og det er Transportøkonomisk institutt som arrangerer konferansen i samarbeid med Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og 23 partnere fra sektoren.
Tema for årets konferanse er usikre tider – sikker mobilitet? og hvordan mennesker og gods skal flyttes trygt, effektivt og bærekraftig. Med et år preget av naturkatastrofer der viktig infrastruktur ødelegges, og hvor krig, uro og høye kostnader har blitt en del av vår hverdag kjenner mange på en ny sårbarhet. Dette har en direkte påvirkning på mobilitet knyttet til folk, varer og tjenester.
Hvor langt har vi kommet med å benytte KI i transportsektoren?
TØI arrangerer selv eller i samarbeid med andre partnere hele åtte sesjoner på årets konferanse. I tillegg deltar TØIs forskere i ni andre sesjoner.
Alle snakker om KI. Hvor langt har vi kommet med å benytte KI i transportsektoren i dag? Og hvor nærme er vi virkelige disruptive teknologiske endringer?
Forskningsleder på TØI Stefan Flügel innleder sesjonen med en presentasjon om kunstig intelligens og dens rolle i transportsektoren. Målet er å gi en balansert forståelse av hvor vi står i dag og hva vi kan forvente fremover i lys av både teknologiske fremskritt og regulatoriske rammeverk. Etter innledningen vil Kogenta, Disruptive Engineering og Ruter beskrive hvordan KI/ML nyttes i utviklingen av deres tjenester. Sesjonen arrangeres i samarbeid med Nordic Edge.
I samarbeid med IFE spør vi om energi- eller effektknapphet vil bremse det grønne skiftet. I denne sesjonen vil vi, med bakteppe i ambisiøse klimamål og flere sektorer som skal elektrifinseres, diskutere om begrenset kapasitet i kraftnettet kan stå i fare for ikke å nå klimamålene.
Vi er inne i en tid hvor det både av klima og miljømessige og økonomiske årsaker er økende fokus på å ta bedre vare på det vi har og utbedre der vi kan, slik at vi slipper å bygge nytt. For både å kunne prioritere mellom ulike vedlikeholds- og utbedringstiltak samt kunne vurdere disse opp mot alternativet å bygge nytt, er det ønskelig å si noe om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av vedlikeholdstiltak og mindre investeringstiltak som eksempelvis utbedringstiltak (inkludert utbedringsstrekninger), tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk og trafikksikkerhetstiltak. I en sesjonen Lønnsomheten av å ta bedre vare på det vi har og utbedre der vi kan, som TØI arrangerer sammen med Statens vegvesen, får vi et innblikk i den pågående metodeutviklingen knyttet til dette.
Gir billigere billetter flere passasjerer og mindre bilkjøring?
Skal vi lykkes i å få ned utslippene fra veitrafikken må flere reise kollektivt, sykle og gå. Så hvordan få folk til å parkere bilen og heller velge buss, tog, trikk og bane? Og har eksperimenter med gratis eller billigere kollektivtransport og ulike pris- og takstsystemer hatt noen effekt på bilbruk? I en sesjon som TØI arrangerer sammen med Kollektivtrafikkforeningen presenteres pris- og billetteksperimenter og erfaringer av disse. I tillegg kommer erfarne politiker og diskuterer om billigere kollektivbilletter eller bedre kollektivtrafikk er viktigst.
Vi vet en god del om voksnes reisevaner, men hvordan står det til med barn og ungdom? Det skal vi finne ut i sesjonen Hvordan sikre mer bærekraftig mobilitet for barn og ungdom?, som presenterer reiser knyttet til barn og unge - både til og fra skole og fritidsaktiviteter. TØI arrangerer denne sesjonen i samarbeid med Akershus fylkeskommune.
Hvordan kan det legges til rette for mindre bilkjøring og mer sykkel, gange og delemobilitet i norske byområder? I en sesjon TØI arrangerer sammen med NAF diskuterer vi både hva som kan bidra til mindre bilkjøring og konkrete eksempler på tiltak som er testet ut.
Nullutslipps hurtigbåter innen 2025: Fleip eller fakta?
Hurtigbåtene kjører på diesel, har ofte lavt passasjergrunnlag og regnes blant de dyreste og mest forurensende transportmidlene i kollektivtrafikken. Har myndighetene det nødvendige kunnskapsgrunnlaget i innfasingen av grønne hurtigbåtsamband? Hvem tar regningen for å gå fra dieseldrevne båter til nullutslippsfartøy, og har dette betydning for tilbudet? Vi tar diskusjonen i sesjonen Nullutslipps hurtigbåter innen 2025: Fleip eller fakta?
Fremvekst av nye konsepter for salg og distribusjon av varer og tjenester fører med seg endringer i transportmønstre og byr på nye utfordringer, særlig i byområder. Samtidig er forventningene til hvordan byer og nabolag skal være i endring. Ulike interesser som økonomi, arealbruk, trafikksikkerhet, miljø og bærekraft må veies mot hverandre. I sesjonen Ny teknologi og nye forretningsmodeller innen bylogistikk, som er et samarbeid mellom TØI, Statens vegvesen og Standard Norge, ser vi på hvordan nye samarbeidsformer, teknologisk utvikling og felles standarder er viktige brikker i å løse disse utfordringene.
Det investeres mye i å bygge ut og vedlikeholde jernbane og vei i Norge. Samfunnet kan imidlertid få enda mer ut av investeringene ved å bygge ut boliger, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud, i tillegg til ulike mobilitetstjenester samtidig, på og rundt jernbanestasjonene og kollektivknutepunkt. Det er effektivt, reduserer klimagassutslipp og sparer samfunnet for store naturinngrep. Så hvorfor gjøres ikke dette i større grad? Og er det lønnsomt både i by og bygd? Vi belyser tema i sesjonen Knutepunktsutvikling: Effektivt - og sparer natur og utslipp i by og bygd om vi bygger på «grått»? som TØI arrangerer sammen med Bane NOR.
Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder
