|
| Nettokontraktene åpner for et tett samarbeid mellom politikere og operatører, noe som innebærer styring utenfor de formelle styringskanalene. |
Dette går fram av en rapport der Transportøkonomisk institutt har evaluert kollektivtransporten i Telemark.
Organiseringen av kollektivtransporten i Telemark gir en treleddet ansvarsdeling, der fylkeskommunen har det overordnete ansvaret, Vestviken kollektivtrafikk har ansvaret for planlegging og kjøp av kollektivtilbudet og skoleskyss, mens operatørene er ansvarlige for å produsere det avtalte rutetilbudet. Dette er en uvanlig kjøpsmodell i Norge, som kan skape uklare kommunikasjonskanaler og uklar rollefordeling. De mange aktørene som blir involvert på de ulike nivåene kan også gjøre politisk styring vanskelig.
VKT er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken både i Telemark og Vestfold. Dette gir stordriftsfordeler og mulighet for økt kompetansebygging og profesjonalisert drift av kollektivtrafikken. Kontraktsformen er imidlertid forskjellig i de to fylkene.
Nettokontrakter
Telemark benytter nettokontrakter som kjennetegnes ved at operatøren beholder alle billettinntektene og på denne måten bærer både inntekts- og kostnadsrisikoen. I nabofylket Vestfold brukes bruttokontrakter. Der har operatørene kun ansvar for å trafikkere rutene, mens VKT har ansvaret for markedstenking og utvikling av kollektivtrafikken.
Kontraktene i Grenlandsområdet blir satt ut på anbud. I resten av fylket blir kontraktene inngått gjennom forhandlinger.
Telemark sammenlignet med andre fylkeskommuner
Avtaleverket som er benyttet i Telemark for å regulere forholdet mellom VKT og fylkeskommunen, er i innhold tilnærmet likt de avtalene andre fylkeskommuner benytter overfor sine kollektivselskap. Det ser dermed ikke ut til at avtaleverket i seg selv er problematisk, hvordan avtalen praktiseres er nok viktigere.
Når det gjelder VKTs bemanning, gir vårt datamateriale klare indikasjoner på at Telemark samlet sett har en effektiv organisering av kollektivtransporten, sammenlignet med andre fylkeskommuner. Fylkeskommunenes administrasjonsselskap har generelt økt i størrelse fra 2009/2010 til 2012, men andre administrasjonsselskaper har gjennomsnittlig økt raskere i størrelse enn det VKT har.
Styring i smått, ikke i stort
På overordnet strategisk nivå ser det ut til å være liten oppmerksomhet rundt de overordnede mål som er nedfelt for kollektivtransporten, blant annet gjennom Kollektivplanen som er Fylkeskommunens overordnete kollektivstrategi. Dette skyldes i stor grad at fylkesadministrasjonen lenge har manglet bemanning og kompetanse til å innta en førende rolle på dette området. På det taktiske nivå har det derimot vært tradisjon for et tett samarbeid mellom politikere og operatører, noe som innebærer styring utenfor de formelle styringskanalene.
Hybrid organisasjonsmodell
Beslutningen om å opprettholde nettokontrakter i Telemark, hvor operatøren beholder billettinntektene og har et ansvar for markedsføring og utvikling av kollektivtilbudet, har skapt en hybrid organisasjonsmodell. VKT praktiserer i andre områder bruttokontrakter som gir dem hovedansvaret for å drifte og utvikle kollektivtrafikken. De strever med å finne sin rolle i denne settingen. Hvilken kompetanse som skal finnes hvor blir en vanskelig avveining, og når ansvaret er spredd på mange aktører, kan dette lett føre til ansvarspulverisering. Kombinasjonen av lav fokus på overordnet strategi og tett kontakt på takstisk plan gir en sterk fokus på enkeltbeslutninger.
Et system for store operatører og kontrakter
Telemarks modell for kollektivtransporten baserer seg på stordriftsfordeler i flere ledd. VKT har ansvar både for kollektivtransporten i både Telemark og Vestfold. Det gir mulighet for mer spisskompetanse og en mer robust organisasjon. Samtidig synes VKT å være rettet inn mot arbeid med store kontrakter av en viss kompleksitet. Modellen virker overdimensjonert for kollektivarbeidet i distriktene, og skaper avstand mellom distriktene og fylkeskommunen. I Grenlandsområdet ser det imidlertid ut til at modellen er bedre egnet, og aktørene som deltar i kollektivtransportarbeidet her virker også mer positive til dagens situasjon.
Manglende tillit
Tilliten mellom VKT og fylkesadministrasjonen svekkes av ulik tilgang på informasjon og av opplevd mangelfull saksbehandling hos VKT. Forholdet mellom VKT og øvrige aktører er til dels preget av gamle fronter og motsetninger, kombinert med nye politiske krefter i fylkeskommunen. I tillegg opplever kommuner og operatører som ikke har vært involvert i det strategiske arbeidet med kollektivtrafikken, at ansvarsforholdene er uklare og at avstanden til beslutningstakerne er lang.
Uklare roller
Rolledelingen mellom fylkesadministrasjonen og VKT er regulert i rammeavtalen. Denne slår fast at Telemark fylkeskommune har det overordnede og strategiske ansvaret for kollektivtransporten i fylket, mens VKT dels har en rolle som iverksetter, og dels som saksforbereder og saksbehandler.
Selv om regelverket og ansvarsdelingen i utgangspunktet er klar, kan rollene bli uklare i praksis. Dette skyldes at ansvarsområdene til tider overlapper hverandre, og at man må samarbeide, slik at roller og ansvar faller sammen. Dette blir ytterligere komplisert av at fylkesadministrasjonen og VKT har forskjellig syn på hvor kompetansen bør ligge.
I tillegg presser den sterke kontakten mellom politikere og operatører fylkesadministrasjonens forhold til VKT, og tøyer grensene for rollefordeling og ansvar.
