Du er her

  • > Turister foretrekker uberørte landskaper

Turister foretrekker uberørte landskaper

Utenlandske turister foretrekker landskaper med få synlige spor av menneskelig virksomhet. Moderat gjengroing av kystlandskapet vil derfor ikke å ha noen stor negativ effekt for utenlandsturismen.

 

Dette er en type landskap som utenlandske turister liker.

Begynnende gjengroing gjør ikke kystlandskapene mindre attraktive for utenlandske turister, men landskapene blir mindre interessante når gjengroingen er kommet langt, slik som når enger blir preget av ildtuer (høye klumper med gress) og krattskog. Dette fremgår av en fotobasert undersøkelse utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Et lite utvalg av utenlandske bilturister og hurtigrutepassasjerer ble intervjuet i løpet av deres besøk i Vesterålen og Lofoten. Denne studien av jordbruksrelaterte kystlandskaper inngår i Norges forskningsråds program ”Landskap i endring”. Foreløpige resultater ble presentert for regionale interessenter under et seminar på Sortland 19. oktober.

Undersøkelsen viser at turister som besøker Vesterålen og Lofoten liker fargerike enger som ikke er i særlig god hevd, preget av engsoleie og geitrams. Men når gjengroingen kommer lenger, synker interessen. Enger med ildtuer og områder med granplantefelt er minst populært. Turistene mislikte ikke noen av landskapene som de ble bedt om å vurdere. Det de besøkende liker best er det de oppfatter som mest særpreget ved disse områdene – ganske nakne fjell ved havet.

Undersøkelsen avdekker delte holdninger til aktivt jordbruk ved kysten. De utenlandske turistene misliker ikke gårdsdrift, men flertallet foretrekker ubebodde kystområder fremfor jordbruksområder og andre bebodde kystområder. Nesten halvparten av de intervjuede sier at de helst vil oppleve kystlandskaper med få eller ingen spor av menneskelig aktivitet. Samtidig er det så mange som to av fem som liker å se gårdsbruk og aktivt jordbruk. De utenlandske turistene er også delt i synet på hvorvidt nedleggelse av små gårdsbruk gjør kystområdene mindre interessante. En tredel er enig i dette, en tredel er uenig, mens den siste tredelen ikke har noe spesielt synspunkt. Det turistene særlig liker av jordbruksrelaterte aspekter, er beitedyr og grønne enger. Et flertall på tre av fem synes beitende sauer og kyr er viktig for å gi liv til kystlandskapene.

Landskap med idylliske fiskevær, sjø og fjell faller også i smak .

– Resultatene samsvarer i stor grad med tidligere landskapsforskning i andre vestlige land, sier forsker Jens Kr. Steen Jacobsen ved TØI. I vestlig landskapsforskning er det påvist en generell tendens til at landskaper uten tydelige spor av menneskelig påvirkning blir høyt verdsatt. Videre er det dokumentert allmenn preferanse for landskaper med innslag av vann. Forekomst av trær er også verdsatt, og steder med rikt løvverk foretrekkes. Videre setter folk pris på utsikt til fjell og åser. Dessuten karakteriseres landskaper med småskala og tradisjonelle gårdsbruk ofte som landlig idyll.

Nærmere en firedel av de utenlandske besøkende som ble intervjuet i øyriket synes at trær og busker ved kysten ødelegger utsikten fra veiene, mens over halvparten er uenig i dette. På dette området står to generelle preferanser mot hverandre: verdsettelsen av rik løvskog og utsikt til vann.

Hensikten med denne eksempelstudien var først og fremst å utforske hvilke begreper utenlandske turister har om jordbruksrelaterte landskaper, og derfor ble bare et lite antall besøkende intervjuet. – Undersøkelsen er ikke representativ for utenlandske besøkende, men samtidig gir den noen tydelige indikasjoner. Norske turister og lokalbefolkningen kan ha andre oppfatninger, slik at ytterligere undersøkelser er nødvendig for å få sikker dokumentasjon på dette området, sier dr. Jens Kr. Steen Jacobsen.

– I løpet av de siste 20 årene har det vært betydelige landskapsendringer i Vesterålen, fra et ganske åpent kulturlandskap til mer skog og kratt på grunn av nedleggelse av driften på mange gårdsbruk. Arealet av løvskog og kratt økte med over 30 prosent i perioden 1985–2005 og det er også blitt langt større områder med granplantefelt. De raskeste endringene skjer i områder med liten bosetting, sier forsker Hans Tømmervik ved NINA.

Den endelige rapporteringen fra undersøkelsen vil foreligge i slutten av februar 2008.

For ytterligere informasjon, kontakt Jens Kristian Steen Jacobsen (e-post: jsj@toi.no)

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger