Forvaltningen trenger metoder som gir kunnskap om den samlede virkningen av eksisterende og ny politikk, inkludert hvordan virkemidlene virker sammen, kan man lese i utredningen. Ut over de viktige svarene som gis på selve oppdraget er det verdt å merke seg at utvalget påpeker at det i dag i liten grad gjennomføres analyser av 2050-målet og hva som skal til for å nå dette, og scenarioanalyser er en spesielt godt egnet metode når det er stor usikkerhet rundt utviklingen av teknologi, økonomi, global klimapolitikk og kostnader på lang sikt.

Utvalget peker også på at det i liten grad er gjennomført helhetlige analyser av samlede ressursbehov i utredning av klimamål. Gode ruteanalyser er viktig også for å kunne planlegge i forhold til naturmangfolds målene. Utredninger av nye og forsterkede mål i større grad bør inkludere analyser av hvordan oppnåelse av målene påvirker etterspørselen etter knappe ressurser, slik som kraft, areal, biomasse og spesialisert arbeidskraft, på kort og lang sikt (jf. også anbefalingene. Knapphet på ressurser kan føre til økte omstillingskostnader.

Dette er noen av hovedpunktene i utredningen fra Teknisk beregningsutvalg for klima, som den 4. januar 2024 overleverte sine vurderinger og anbefalinger til klima- og miljøministeren.

Forskningsleder på TØI Anne Madslien er en av medlemmene i utvalget. Hun har vært medlem av utvalget siden starten i 2018, og har bidratt med kunnskap om samferdselssektoren og hvordan sektormodeller for transport kan benyttes til beregning av utslippseffekter av ulike tiltak som påvirker transportomfang og bruk av de ulike transportmidlene.

- Dette er et solid og viktig arbeid som også understreker behovet for videre metodeutvikling innen transportplanlegging. Sammen med klimautvalget utgjør dette et viktig grunnlag for den debatten som må komme også hos myndighetene knyttet til planleggingsforutsetningene i Nasjonal transportplan, sier administrerende direktør i Transportøkonomisk institutt Bjørne Grimsrud.

Teknisk beregningsutvalg for klima har hatt i oppdrag å besvare blant annet:

• Hvordan beregne utslippseffekter, kostnader og andre konsekvenser av klimapolitikken?
• Hva er utslippseffekten av statsbudsjettet?
• Hvor er det størst behov for kunnskapsutvikling innen tiltaks- og virkemiddelanalyser?

Utvalget legger vekt på at når det skal utredes nye eller forsterkede klimamål beregnes effekter av gitte tiltak. Utslippsframskrivingen sier noe om hvor realistisk nye eller forsterkede mål vil være gitt dagens politikk. Videre er det behov for kunnskap om potensialet for utslippsreduksjoner og økt opptak, mulige virkemidler og tiltak, samt kostnader og andre konsekvenser av å nå målene. Dette er kunnskap som danner grunnlag for videre arbeid med klimaplaner og -strategier, og for hvilke virkemidler som skal utredes videre.

Tekst: Hanne Sparre-Enger, kommunikasjonsleder