|
| I realiteten vet man svært lite om hvor effektivt den nye NOx-avgiften vil virke på NO2-utslippene i byområder og dermed på luftkvaliteten, sier Rolf Hagman ved TØI. |
Den viktigste endringen i bilavgiftene i regjeringens forslag til statsbudsjett er at utslipp av NOx-gasser tas med i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Utslippet av NOx er for tiden den mest kritiske komponenten for luftkvalitet i byene. Siden nye bensinbiler knapt har utslipp av NOx-gasser vil dette særlig ramme dieselbilene.
Et problem med NOx-avgiften er at den tar utgangspunkt i utslippstallene i typegodkjenningen for de ulike bilmodellene. Dette gir ikke noe riktig bilde for bykjøring.
- I praksis viser det seg at NOx-utslippene i kø og bykjøring kan være 3-4 ganger høyere enn det som framkommer i typegodkjenningen, sier forsker Rolf Hagman ved TØI. Sannsynligvis varierer dette også mye fra bilmodell til bilmodell, men dette er ikke undersøkt.
Det er særlig den rykkete kjøringen i byområder som øker NOx-utslippene. Når det gjelder kjøring på landevei er bilprodusentenes tall mye mer å stole på. - Men det er jo i byområdene man ønsker å bedre luftkvaliteten, sier Hagman.
Som om ikke dette er nok, viser det seg at partikkelfiltrene i dieselmotorer kan øke den sterkt helseskadelige NO2-komponenten i NOx-utslippene med tre ganger i forhold til dieselbiler uten partikkelfilter.
- For lokal luftkvalitet er det positivt at man nå har fått en NOx-komponent inn i avgiftssystemet, men i realiteten vet man svært lite om hvordan dette vil virke på NO2-utslippene i byområder og dermed på luftkvaliteten, sier Hagman.
Instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt sier dette viser hvor viktig det er med langsiktig forskning slik at man har kunnskap om virkningene når avgiftsendringer vedtas. - Dette er et eksempel på et område hvor det er store kunnskapshull, men det er flere andre områder hvor mangel på kunnskap gjør det vanskelig for politikerne å meisle ut en god politikk, sier Fridstrøm.
Han etterlyser et stort transportforskningsprogram som kan bidra til å rette på dette. Paradokset er at til tross for den åpenbare kunnskapsmangelen viderefører regjeringen den historisk lave bevilgningen til transportforskning fra 2011-budsjettet. – Dette kan umulig være god samfunnsøkonomi, sier Fridstrøm.
Han mener avgiftsendringene for CO2 og NOx miljømessig er et skritt i riktig retning, men i praksis så små at det ikke vil få noen særlig effekt på folks bilkjøp, og i alle fall ikke i så stor grad at det vil få vesentlig effekt på lokal luftforurensning. I følge beregninger fra Finansdepartementet vil de mest populære dieselbilene bli mellom 2 og 6 000 kroner dyrere.
