Du er her

  • > Samfunns-økonomiske ekspressbusser

Samfunns-økonomiske ekspressbusser

Ekspressbussmarkedet har vært i sterk vekst de senere årene og genererer en årlig samfunnsøkonomisk nytte på omkring 1,5 milliarder kroner, viser en analyse utført ved Transportøkonomisk institutt.

I analysene er dagens transportsystem sammenliknet med et alternativ uten ekspressbussrutene til Nor-Way bussekspress, TIMEkspressen, Lavprisekspressen og Konkurrenten. Samfunnets nytte av dette ekspressbusstilbudet er 1,5 milliarder kroner årlig. Det tilsvarer årlig nettogevinst av hele kollektivtransportsatsingen i Nasjonal transportplan for 2006-2015, som har en investeringsramme på drøyt 50 mrd. kroner.

Analysen viser også at ekspressbussene i stor grad bidrar til å redusere antallet biler på veiene. Drøyt halvparten av passasjerene på ekspressbussene ville alternativt reist med bil. Til sammenligning er konkurransen mot tog, båt og fly beskjeden.

Samarbeid
Ekspressbussmarkedet er svært uoversiktlig med mange ulike eier- og samarbeidskonstellasjoner. Det har vokst fram de siste 20 årene i takt med at myndighetene gradvis har liberalisert konsesjonspolitikken. Nor-Way Bussekspress ble opprettet i 1987. Selskapet er et markedsføringsselskap eid av 40 busselskaper. På strekninger med lavt belegg samarbeider ofte ulike selskaper om en rute. Slikt samarbeid har av enkelte vært trukket fram som uheldig ut fra konkurransehensyn.

Hvis alle ruter hvor flere operatører samarbeider ble fjernet, ville den samfunnsøkonomiske nytten av ekspressbussene kun utgjøre 427 millioner kroner pr år, altså over en milliard kroner mindre enn i dag. De ekspressbussrutene som selskapene samarbeider om er altså samfunnsøkonomisk svært lønnsomme, fremgår det av rapporten. Analysen har ikke sett på hvordan restriksjoner på samarbeidet mellom selskapene og økt konkurranse ville påvirke ekspressbussmarkedet.

Distriktspolitikk
Mange ekspressbusser kjører på strekninger hvor det ellers ikke finnes kollektivtransport, og utgjør dermed et viktig bidrag i distriktspolitikken. Rutene kjøres normalt uten tilskudd, men enkelte fylkeskommuner gir tilskudd for å forlenge rutene til ulønnsomme strøk. Dette kan gi store besparelser. En fylkeskommune (Sogn og Fjordane) oppgir at tilskuddene er 90 prosent lavere når de kan få til et slikt samarbeid.

Den samfunnsøkonomiske analysen i prosjektet er utført ved hjelp av den nasjonale transportmodellen (NTM5) og den regionale transportmodellen (RTM).

Referanse:
Ekspressbussruter – et sammensatt marked, TØI-rapport 904/2007. Av Merethe Dotterud Leiren, Hanne Samstad, Nils Fearnley og Harald Minken

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger