Du er her

  • > Riktig informasjon om sykkelhjelm, midtrekkverk og motorveger

Riktig informasjon om sykkelhjelm, midtrekkverk og motorveger

Forsker Alena Høye fra Transportøkonomisk institutt holdt torsdag 15. november et innlegg på ”Samråd om trafikksikkerhet” arrangert av Arbeiderpartiets fraksjon i Transportkomiteen på Stortinget. Etter seminaret publiserte Avisenes Nyhetsbyrå en artikkel som i stor grad forvrenger konklusjonene til Høye. Nedenfor finner du riktig informasjon.

Høye er medredaktør av Trafikksikkerhetshåndboken som oppsummerer nasjonal og internasjonal forskning om trafikksikkerhet. Nedenfor har vi kort gjengitt noen hovedpunkter i Høyes foredrag, som bygger på hvilke effekter  forskningen har funnet av sykkelhjelm, midtdeler, midtrekkverk, forsterket midtoppmerking og motorveger.  Mer informasjon kan finnes i Trafikksikkerhetshåndboken som er gratis tilgjengelig på internett.

Sykkelhjelm

Hvorvidt risikoen for hodeskader kan reduseres ved et påbud av sykkelhjelm eller ikke, er usikkert.

Hjelm kan bidra til å redusere skadene dersom syklister kommer ut for en ulykke.  Bruk av sykkelhjelm har imidlertid også noen uønskede effekter. En gjennomgang av norske og internasjonale studier viser at det er usikkert om det ut fra et trafikksikkerhetssynspunkt er grunnlag for å innføre påbud om sykkelhjelm. 

 Mange studier har funnet store reduksjoner av antall hodeskader blant syklister som bruker hjelm. Det er imidlertid sannsynlig at virkningen er overestimert og i realiteten mindre enn disse studiene viser. Dette skyldes blant annet at de fleste studiene har metodiske svakheter som overvurderer de positive effektene.

Det også påvist at syklister som bruker hjelm har en tendens til å ta høyere risiko enn de som ikke bruker hjelm og har dermed trolig høyere risiko for å bli involvert i en ulykke.

Påbud om sykkelhjelm har også vist seg å føre til mindre sykling og økt risiko for den enkelte syklist. Dette kan skyldes at syklister generelt har høyere risiko når det er få syklister i trafikken, enn når det er mange.

Hvorvidt risikoen for hodeskader kan reduseres ved et påbud av sykkelhjelm eller ikke, er derfor usikkert.

Dette gjelder kun voksne syklister. For barn har sykkelhjelm stor effekt.

Mer om virkninger av sykkelhjelm kan leses her i kapittelet om Sykkelhjelm i Trafikksikerhetshåndboken  og i en vitenskapelig artikkel publiseret av Rune Elvik (2011). Publication bias and time-trend bias in meta-analysis of bicycle helmet efficacy: A re-analysis of Attwell, Glase and McFadden, 2001. Accident Analysis and Prevention, 42, 1245–1251.

Midtdelere, midtrekkverk og forsterket midtoppmerking

Midtdeler kombinert med midtrekkverk er en kostbart, men  det eliminerer nesten alle møteulykkene.

Midtdelere, midtrekkverk og forsterket midtoppmerking er effektive tiltak for å redusere antall dødsulykker og  andre alvorlige ulykker.  Midtdeler, som fysisk skiller kjørebanene, kombinert med midtrekkverk, er mest effektivt.  Dette eliminerer nesten alle møteulykkene, men er også det mest kostbare alternativet.

Mindre alvorlige ulykker derimot, kan øke på veger med midtrekkverk som følge av påkjørsler av midtrekkverket.

Mer om rekkverk kan leses i kapittel 1.15 i Trafikksikkerhetshåndboken som er under revisjon, den reviderte versjonen publiseres senest i begynnelsen av desember.

I Sverige har de bygget om mange 13m brede tofelts veger til like brede trefelts veger med wirerekkverk mellom kjøreretningene. Dette har ført til en stor nedgang i antall  alvorlige ulykker.  Strategien i Sverige, med å bygge om tofelts veger til trefelts veger med midtrekkverk, kan ikke automatisk overføres til Norge. Vegene i Norge er gjennomgående smalere og en slik ombygging vil bli betydelig mer kostbar fordi vegbredden må utvides for å anlegge midtrekkverk. Mer om de svenske 2+1 vegene kan leses her.

Etablering av midtrekkverk på tofelts veger kan være problematisk på grunn av manglende forbikjøringsmuligheter, problemer med mange kryss etc.

Forsterket midtoppmerking fører til  reduksjoner i antall personskade- og dødsulykker.

Forsterket midtoppmerking
Der hvor midtrekkverk ikke er hensiktsmessig, kan forsterket midtoppmerking være et godt alternativ. Forsterket midtoppmerking er gule sperrelinjer mellom kjøreretningene som er supplert med rumleriller, enten på innsiden eller på utsiden av linjene. Selv om forsterket midtoppmerking ikke kan forhindre at kjøretøy kommer over i motgående kjøreretning, er det funnet forholdsvis store reduksjoner av antall personskade- og dødsulykker. Mer mer her om forsterket midtoppmerking.

Motorveger

Risikoen for ulykker med personskader er mye lavere på motorveger enn på andre veger, selv om fartsgrensen på motorveger er høyere. Det betyr enkelt sagt, at det er færre som blir skadet og drept i forhold til trafikkmengden på motorveger enn på andre veger .

Likevel er utbygging av motorveger i stor skala i Norge trolig et lite lønnsomt trafikksikkerehetstiltak. Dette skyldes at mange strekninger har lite trafikk, samtidig som  kostnadene forbundet med å bygge motorveger er høye. Motorveger er først og fremst et fremkommelighetstiltak, ikke et trafikksikkerhetstiltak.
Mer om motorveger kan leses i her Trafikksikkerhetshåndboken og i TØI-rapport 1157/2011 Trafikksikkerhetsvirkninger av tiltak.

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger