logo

Søk

Du er her

  • > Norske bilavgifter kommer best ut i skandinavisk klimasammenlikning

Norske bilavgifter kommer best ut i skandinavisk klimasammenlikning

De norske bilavgiftene er mest effektive med hensyn til å redusere CO2-utslippene. 

Det viser en analyse fra TØI som er fagfellevurdert og publisert i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Sustainable Transportation. Artikkelen har analysert bilbeskatningen i Danmark, Norge og Sverige med fokus på bilparkens klimabelastning. 

Den norske engangsavgiften, årsavgiften og momsen er overlegent best med hensyn til å redusere nye personbilers gjennomsnittlige CO2-utslipp.

I 2018 var dette gjennomsnittet ca. 71 gram CO2 per km i Norge, 106 gCO2/km i Danmark og 122 gCO2/km i Sverige, i henhold til typegodkjenningstestene. Det norske avgiftsregimet har ført til en stor økning i elbilsalget.  

Men det danske systemet innbringer mer enn dobbelt så høye inntekter til staten som det norske. Det svenske systemet, derimot, går bare så vidt i pluss for staten.

Svenskene får (per 2018) bonus utbetalt ved kjøp av bil med null eller lave CO2-utslipp, og en midlertidig økt årsavgift – «malus» – dersom bilen har høyere utslipp enn 95 gCO2/km. 

TØIs analyse er gjort ved hjelp av en matematisk-statistisk modell for bilsalget i Norge. Ved å legge det danske eller svenske avgiftssystemet inn i modellen anslår forskerne hvordan bilsalget ville ha sett ut i Norge, dersom vi hadde innført et av nabolandenes avgiftssystem. Modellens forutsigelser om gjennomsnittlig CO2-utslipp ligger tett opptil den observerte «fasiten», ikke bare for Norge, men også for Danmark og Sverige. Modellen forklarer med andre ord i stor grad hvorfor de nye bilenes CO2-utslipp er høyest i Sverige og lavest i Norge.

Det danske avgiftssystemet er, til forskjell fra det norske, i stor grad verdibasert. Registreringsavgiften avhenger av bilens pris og er sterkt progressiv. Det fører til at danskene gjennomgående kjøper mindre og mer drivstoffgjerrige bensin- og dieselbiler enn nordmennene. Dette trekker gjennomsnittsutslippet i Danmark ned.

I Sverige er det omvendt. Bonus-malus-systemet er nærmest degressivt. Malusen for biler med høyt utslipp stiger mindre bratt enn bonusen for lavutslippsbiler. Svenskene tenderte derfor i 2018 til å kjøpe forholdsvis store biler, med relativt høyt drivstofforbruk og utslipp. 

Illustrasjonsfoto: Fra Drammen hav. Foto: Mustang

Les mer i vitensskapelig  artikkel: 
Vegard Østli, Lasse Fridstrøm, Niels Buus Kristensen og Gunnar Lindberg (2021): Comparing the Scandinavian automobile taxation systems and their CO2 mitigation effects.  International Journal of Sustainable Transportation. 


 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Harald Aas