I perioden 2009-2011 har det vært bevilget over 80 mrd kr til samferdselsformål, i hovedsak til utbygging av veger og jernbane. En uforholdsmessig liten del av bevilgningene retter seg mot kunnskapsutvikling – bare rundt en kvart prosent. Tar en med vegvesenets eget FoU-budsjett, er andelen fortsatt under en halv prosent.
Den lave vekt en i Norge legger på kunnskapsutvikling i norsk samferdsel, står i sterkt kontrast til situasjonen i våre naboland og i EU, sier instituttsjef Lasse Fridstrøm. I EUs rammeprogram har transport lenge vært et av de høyest prioriterte tema – et område der norske forskningsmiljø har hevdet seg svært godt.
Eksempler på områder der det er stort behov for ny kunnskap er:
• NO2-utslippet fra nye biler øker – hvordan kan vi redusere både CO2- og NO2-utslippet?
• Hvor gunstig er biodrivstoff, og hva er rett strategi på dette området?
• Stadig flere er utsatt for støy – hvordan kan trenden snus?
• Hvorfor er så mange investeringer ulønnsomme – er det noe feil med nyttekostnadsberegningene?
• Hvilke virkemidler er mest effektive i klimapolitikken?
Vidden i problemstillingene illustrerer behovet for et stort og bredt orientert transportforskningsprogram, organisert som er tett samarbeid mellom Norges forskningsråd og sektorens ulike offentlige etater og private aktører. TØI har i brev til Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget tatt til orde for at det opprettes et slikt program senest fra og med 2013.
Samferdselssektoren berører alle sider av samfunnslivet og utmerker seg ved at mange mål og interesser kommer i konflikt. Ved å samle transportforskningen i ett program vil en lettere kunne sikre en helhetlig og heldekkende kunnskapsutvikling til beste for hele sektoren.
