Det framholdt adm.dir. Bjørne Grimsrud ved TØI da han innledet til debatt på Arendalsuka.

De ambisiøse rammene i Nasjonal transportplan og bortfall av inntekter fra bilavgiftene vil kreve store ekstra bevilgninger til samferdsel i forhold til i dag. Da NTP var oppe til behandling i Stortinget var forslagene og ønskene så mange at man ikke klarte å bli enige og få planen vedtatt. 

Etter foredraget i Samferdselsteltet ble Grimsrud intervjuet i podcasten Polypod. Hør podcasten her!

Den nye NTP viderefører den store økningen i samferdselsinvesteringene som vi har sett de senere årene.

- I gjennomsnitt må det bevilges over 12 milliarder kroner mer årlig sammenliknet med 2021-budsjettet om rammene skal oppfylles, sier Grimsrud. Dette kombinert med reduserte inntekter fra bilavgiftene betyr at det legges opp til store ekstra bevilgninger til samferdselssektoren. Dette til tross for at regjeringens perspektivmelding viser at det framover ikke vil være vekst i offentlige inntekter som kan fordeles til nye formål gitt dagens skattenivå. 

-    Det betyr at vekst i utgifter eller reduksjon i inntekter på transportområdet må dekkes gjennom omprioriteringer i budsjettene eller ved nye inntekter, sier Grimsrud. Han er bekymret for at urealistiske rammer svekker NTP som planverktøy. 

I tillegg til økte rammer fortsetter inntektene fra bilavgifterne å gå ned i takt med at elbilandelen øker. Fra 2013 til 2017 sank inntektene fra bilavgiftene med ca 10 milliarder kroner i årlige inntekter og dette inntektstapet fortsetter å øke med om lag en milliard kroner pr år. 

-    Det blir altså stadig billigere å kjøre bil i Norge. I NTP er det heller ikke lagt inn noen forutsetninger om at det skal innføres avgifter på elbiler i planperioden, sier Grimsrud. 

Du kan se Bjørne Grimsruds presentasjon her.

I politikerdebatten som fulgte deltok statssekretær John Ragnar Aarset (H), Svein Roald Hansen (Ap), Jon Gunnes (V) og Siv Mossleth (Sp). Ingen av dem var villige til å si noe konkret om hva de mener nivået på bilavgiftene bør ligge på etter at bilparken er elektrifisert, men alle var opptatt av at problemstillingene som Grimsrud trakk opp, var viktig å diskutere. Dette inkluderer blant annet hvordan bilavgifter skal innkreves i framtiden. 

Et GPS-basert veiprisingssystem kan være en vei å gå. TØI har utredet hvordan ulike kjøretøyer belaster veisystemet og samfunnet alt etter kjøretøytype og når på dagen kjøringen skjer. Det viser seg at kjøring i kø i rushtiden i de store byene er det som er aller mest kostbart, mens bruk av bil på landsbygda innebærer lavere eksterne kostnader.

-    En riktig prising kan være med på å utnytte infrastrukturen på en bedre måte og gi store gevinster for samfunnet, sier Grimsrud. 

Administrerende direktør for Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit tok i et debattinnlegg i Dagbladet 14. juni til orde for å etablere sentre for forskning på samferdsel for å utvikle ny kunnskap på feltet. 

-    Dette er et viktig innspill. Vi trenger både mer kunnskap på feltet for å komme fram til gode løsninger som grunnlag for politiske beslutninger og for å sikre at vi bruker ressursene på en best mulig måte, sier Bjørne Grimsrud.