Du er her

  • > Klimatiltak i samferdsel – kunnskapsgapet må fylles

Klimatiltak i samferdsel – kunnskapsgapet må fylles

Klimaforliket lister opp en rekke mulige innsatsområder med sikte på å oppnå en vesentlig reduksjon i klimagassutslippene fra samferdsel. Men det sies lite om hvordan disse områdene kan omsettes i konkrete politiske tiltak. Denne kunnskapen kan og må framskaffes.

I den anledning har Transportøkonomisk institutt og CICERO, Senter for klimaforskning, den 10. april sendt et brev til miljøvernminister Erik Solheim og samferdselsminister Liv Signe Navarsete hvor man påpeker at det haster å få fram slik kunnskap.

I brevet påpekes det at det i realiteten ikke foreligger noen faglig pålitelig oversikt over hvilke tiltak og virkemidler som vil være mest effektive for å redusere klimagassutslippene fra norsk samferdsel. Det er følgelig behov for en storstilt og helhetlig konsekvensanalyse som kan vise hvilke virkemidler som er best egnet.

I brevet understrekes det at valget mellom de ulike tiltakene og virkemidlene er beslutninger av politisk art, som det tilligger Stortinget og regjeringen, fylkene og kommunene å treffe. Men spørsmålene om hvordan tiltak virker, hvor godt de virker, hvordan de best kan kombineres, og hvor stor samlet nedgang i utslippene det er mulig å få til, er forskbare, faglige spørsmål. Med en konsentrert forskningsinnsats vil det være mulig å få fram gyldige og forholdsvis pålitelige svar på disse spørsmålene. En slik samlet virkemiddelanalyse er en forutsetning for at politikerne skal kunne fatte gode beslutninger om nødvendige klimatiltak innen samferdselssektoren.

En vesentlig reduksjon i samferdselens klimagassutslipp må bygge på minst tre hovedforutsetninger: teknologiskift, atferdsendringer og handlekraftig politikk.

Behovet for ny teknologi er allment erkjent. Men eksistensen av ny teknologi vil ikke være nok i seg selv. Utslippsfrie transportalternativ vil få betydning for klimaet bare dersom forbrukere, foretak og etater velger å ta dem i bruk. Hvilke insentiver må til for å endre atferden i person- og godstransportmarkedene? Hvordan skal en få folk til å velge miljøvennlige reisemål, reisemidler, kjøretøy og drivstoff? Det er behov for en gjennomgripende analyse av hvordan de enkelte aktørene i samfunnet kan stimuleres til å gjøre klimavennlige valg.

Analysen bør munne ut i en effektkatalog, en slags håndbok i klimapolitikk, der alle aktuelle tiltak studeres og evalueres etter samme mal. Effektkatalogen kan med fordel deles i én del bestående av overordnede, generelle virkemidler og én del bestående av spesifikke, konkrete tiltak. Den bør ta for seg miljøvirkninger, samfunnsøkonomiske virkninger, statsfinansielle virkninger og fordelingsvirkninger.

Analysen må være langsiktig, tverrfaglig, og bred i sin tilnærming, men samtidig lodde dypt nok til å være etterrettelig. Den bør ta opp så vel økonomiske som teknologiske og politiske, institusjonelle, sosiale og kulturelle aspekter. Av særlig viktighet er at analysen må ta hensyn til markedsatferden på både tilbuds- og etterspørselssiden. Den bør gjøres av uhildede fagmiljø som arbeider sammen innenfor ett målrettet og stramt organisert prosjekt.

Analysen vil kreve betydelige ressurser og trolig sprenge rammen for Forskningsrådets ordinære program eller for Samferdselsdepartementets program for overordnet transportforskning (POT). Det haster med å komme i gang. Dersom en ikke skal tape tid i gjennomføringen av analysen, bør en sette av ressurser i statsbudsjettet for 2009. Et forprosjekt kan med fordel gjennomføres allerede høsten 2008. Hovedprosjektet vil kunne gjennomføres i løpet av to til tre år. Prosjektets størrelse og betydning tilsier at en vurderer utradisjonelle modeller for organisering og finansiering, der næringslivet inviteres med som partnere.

Som vedlegg til brevet følger et notat fra forskningsinstituttene TØI og CICERO som utdyper hvordan analysen kan legges opp.


      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger