Dette betyr at innføringen av systemet ikke vil gi noen økonomisk gevinst. Beregningen i 2002 ble utført av leverandøren Thales.
I den opprinnelige analysen var det beregnet at systemet ville gi betydelige øke inntekter til kollektivtrafikken gjennom å redusere sniking og reising med falske billetter. Nå viser det seg at man har klart å få ned snikingen vesentlig før systemet er tatt i bruk. Erfaringer fra andre land tyder også på at tiltroen til slike systemer når det gjelder å redusere sniking, er overdrevet. Dette er hovedgrunnen til at lønnsomheten er blitt nedjustert.
I 2002 var det også forventet at systemet skulle eliminere kostnader knyttet til billettkontrollører og markedsanalyser, samt bidra til bedre intern effektivitet. TØIs vurdering er at disse forutsetningene ikke holder, selv om en del besparelser oppnås i tilknytning til billettkontrollører.
Gjennomgangen er ingen ny selvstendig vurdering av lønnsomheten til systemet, men kun en oppdatering basert på Thales-rapporten fra 2002. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) i forbindelse med at betalings- og billetteringssystemet vurderes overført til Ruter AS.
Rapport:
Lønnsomhetsvurderinger av nytt billetteringssystem i Oslo. TØI-rapport 1007/2009. Nils Fearnley og Kjell Werner Johansen.
Du er her
- > Flexus gir ingen økonomisk gevinst
Flexus gir ingen økonomisk gevinst
Gevinsten ved å innføre det nye billettsystemet FLEXUS for kollektivtransporten i Oslo-området ble i 2002 beregnet til vel 400 millioner kroner over 15 år. En revisjon av lønnsomhetsberegningene utført av Transportøkonomisk institutt, nedjusterer nettoinntekten til minus fem millioner kroner i samme tidsrom.