Rapporten ble laget i 2002 i forbindelse med at EFTAs overvåkningsorgan ESA stilte spørsmål ved lovligheten av å gi statlig støtte til Hurtigruten, blant annet fordi den satset stadig mer på turisme. Samferdselsdepartementet ønsket å få utredet Hurtigrutens transportfunksjon for persontrafikk, siden det er den som det er tillatt å støtte.
TØI kom til at Hurtigruten har en slik transportfunksjon, spesielt øst for Tromsø, men også for visse delstrekninger mellom Trondheim og Tromsø.
Denne dokumentasjonen gjorde at ESA godtok at departementet kunne fortsette sin praksis med offentlig kjøp dersom det var politisk ønske om dette.
Samtidig viser rapporten at biltransport står for 2/3 av personreisene eller mer for de fleste strekninger hvor Hurtigruten opererer. I tillegg har svært mange anløpssteder for Hurtigruten også flyplass i nærheten.
TØI ble også bedt av departementet om å regne på hva kostnadene for ulike delstrekninger ville ha vært om man benyttet hurtigbåt. Disse kostnadene er det redegjort for i rapporten.
Men det lå ikke i oppdraget fra departementet å vurdere om hurtigbåter er egnet på disse strekningene med hensyn til værforhold, bølgehøyde, reisens lengde og komfort for passasjerene. TØI ble heller ikke bedt om å vurdere Hurtigrutens betydning for reiselivet eller videre ringvirkninger av hurtigrutetilbudet.
På bakgrunn av dette er det helt feil å kritisere TØI-rapporten for å være ufullstendig eller at den avviser at Hurtigruten har en transportfunksjon.
Du er her
- > Feilaktig om TØI og Hurtigruten
Feilaktig om TØI og Hurtigruten
Flere aviser har de seneste dagene trykket en NTB-melding som begynner slik: ”Hurtigruten er ikke noe viktig transportmiddel i Kyst-Norge, hevder en undersøkelse fra Transportøkonomisk institutt (TØI)”. Meldingen er i videre avisoppslag blitt tolket dit hen at TØI har gjort en totalvurdering av Hurtigruten og dessuten avvist at Hurtigruten har en transportfunksjon. Dette er ikke tilfelle.
