Rapportene konkluderer litt ulikt med hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette skyldes i hovedsak at «Hagen-utvalget» i tiden mellom de to rapportene la fram sine anbefalinger om hvordan samfunnsøkonomisk nytte bør beregnes, blant annet hvilken kalkulasjonsrente som bør brukes. Ulik kalkulasjonsrente er hovedårsaken til at rapportene konkluderer litt ulikt med hensyn til lønnsomhet.
KS1-rapporten ble laget først og anbefaler en trasé som gir mulighet til trinnvis utbygging slik at forbedringene på land kommer før man tar stilling til hvordan fjorden skal krysses. Anbefalingen er gitt under forutsetning av at prosjektet får full statlig finansiering. Med den kalkulasjonsrenten som er valgt (2,2 prosent) kommer prosjektet ut som lønnsomt. Anbefalingen av trasé ville blitt den samme om man hadde brukt samme kalkulasjonsrente som i rapport to.
Rapporten for Sjømannsforbundet bygger på analysene i KS1-rapporten, men bruker 4 prosent kalkulasjonsrente som anbefales av Hagen-utvalget. Det er likevel ikke slik som man kan få inntrykk av i programmet, at den ene rapporten anbefaler bygging så raskt som mulig, mens den andre sier at det aldri må bygges.
Rapporten for Sjømannsforbundet konkluderer med at prosjektet er marginalt ulønnsomt, og at man bør se an trafikkveksten før man går videre. Den påviser i tillegg at bompenger ikke kan finansiere noen større del av kostnadene, og bare vil gjøre prosjektet dårligere.
Brennpunkt intervjuet Harald Minken i omkring en time der han gjentatte ganger forklarte dette. Men Brennpunkt har i stedet valgt et klipp som ikke bidrar særlig til å forklare hvorfor de to rapportene er litt forskjellige.
Lenker til rapportene:
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av ferjeavløsningsprosjektene på E39 mellom Stavanger og Trondheim
