Samferdselsdepartementet viderefører Transportplan for barn og unge (Barnas Transportplan) i Nasjonal Transportplan (NTP) for årene 2022-2033. Det understreker at barn skal inkluderes i transportplanleggingen.
Nettstedet Tiltakskatalog for transport og miljø har nå oppsummert nye og justerte tiltak i Barnas Transportplan.
Barn og unges mening skal telle
Barn og unge deltar ikke i plansystemets prosesser og er særlig sårbare i trafikken som myke trafikanter med mindre forståelse for trafikkfarer enn voksne. Men barn og unge går og sykler mer enn voksne, og som morgendagens trafikanter bør deres mening telle for utviklingen av fremtidens transportsystem.
Barnas Transportplan (BTP) legger opp til at 500 mill. kroner i første seksårsperiode prioriteres til tiltak som er spesielt rettet mot å bedre trafikksikkerheten for barn og unge. Regjeringen forventer at gode konkrete mål og overordnede strategier til barn og unges beste tas hensyn til av aktører på alle forvaltningsnivåer og forankres i det kommunale plansystemet. Prinsipper må med i overordnede planer og kommunale ressurser til tiltak må med i kommunebudsjettet.
Trygge skoleveier, miljøvennlig transport og uavhengighet viktigst
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) fra 2020 viser at 24 prosent av grunnskolebarna kjøres til skolen. Dette tallet har holdt seg stabilt siden 2005. I 1985 var tallet 2-3 prosent. Andelen som kjøres til fritidsaktiviteter og venner var langt høyere, 64 prosent i 2020. Det er likevel en liten reduksjon fra 2013/14 og kan henge sammen med endret aktivitetsmønster under Korona. De som kjører barna fordi skolen ligger på veien til foreldres arbeid er gått kraftig ned fra 58 prosent i 2005 til 36 prosent i 2020.
Figur 1: Hovedtransportmiddel på skole- og fritidsreiser fra 1979 – 2020. Kilder: Strand 1981, Kolbenstvedt 1986 og 2014, Fyhri og Hjorthol 2006, Hjorthol og Nordbakke 2015 og Opinion AS 2020.
Egne barnedeler i de nasjonale reisevaneundersøkelsene (RVU) er viktig for å se på utviklingen i barns reisevaner og aktivitetsmønstre. I tillegg må andre tiltak på plass for at barn og unges synspunkter skal bli hørt. Som grunnlag for BTP gjennomførte derfor Samferdselsdepartementet sammen med Trygg Trafikk en tegne- og skrivekonkurranse der 400 barn og unge kunne fortelle hva de mener er de viktigste utfordringene med transport. Barnas hovedbudskap var at trygge skoleveier, miljøvennlig transport og bedre muligheter til å komme seg fram på egenhånd er viktigst for dem.
Felles for mange barn i byer og distrikter er at de ønsker å delta på aktiviteter, helst vil klare dette selv og være uavhengige. Mangel på transportmuligheter er et av de største hindrene for at de skal kunne være med på fritidsaktiviteter.
Ny teknologi kan gi barna en stemme
Når man fastslår at barn og unges synspunkter skal sikres i all planlegging forutsetter det egnede verktøy for å involvere barn og unge selv. Ikke minst kan ny teknologi gi barna en stemme. BTP omtaler flere ulike opplegg som kommunene kan bruke, for eksempel Barnetråkk.
Barnetråkk er et digitalt verktøy for medvirkning som lar barna selv, ved hjelp av digitale kart, fortelle hvordan de bruker sitt nærmiljø; hvordan de ferdes til skole og ulike aktiviteter, hvilke områder de bruker, hva de gjør og hvordan arealene fungerer for dem. Det resulterer i kart som kommuner og andre aktører kan bruke direkte somgrunnlag for sin planlegging.
Foto: Rambøll.
Barnetråkk initieres vanligvis av planlegger i kommunen og gjennomføres i skoleklasser i samarbeid med skolene. Ved hjelp av utdanningssektorens påloggingsplattform for lærere og elever er det enkelt å registrere klassen og starte opp Barnetråkket. I den nye læreplanen fra 2020 er «Demokrati og medvirkning» et overordnet tema og Barnetråkk kan ellers falle inn under læreplanens kompetansemål i flere fag.