Dette viser en ny rapport utarbeidet av Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Mens tidligere studier har vist at anbud bidrar til kostnadsbesparelser for fylkeskommunene, har dette prosjektet analysert hvorvidt anbud har ført til produksjonsvridning i favør av byer og økte administrasjonskostnader. Svaret er et betinget ja på begge spørsmålene.
Hovedregelen er at reduserte tilskudd medfører rutekutt i distriktene uansett bruk av anbud eller ikke. Dette gir størst besparelser for fylkeskommunen og berører færrest mulig passasjerer. Rapporten viser likevel at det er en sammenheng mellom fylkenes bruk av anbud og tilbudsvridning: Fylkene som har tatt i bruk anbudskontrakter har i større grad vridd ruteproduksjonen i retning av befolkningstette områder enn fylkene som bruker framforhandlede kontrakter.
Forklaringene på sammenhengen mellom anbudsutsetting og tilbudsvridning kan være flere. En er at dette er resultat av politiske valg: Fylkeskommuner som har flertall for anbud har også høyere prioritering av kollektivtransporten i by. En annen er at betingelsene for prioriteringer endres: Jo mer fristilt administrasjonen er fra politisk styring og jo mer kjøpsorganet måles ut fra inntekts- og kostnadsresultater alene, som tilfellet ofte er med anbud, jo sterkere er insentivene til å nedprioritere ruter med svakt passasjergrunnlag. Den sterkeste motvekten mot byvridning finnes blant lokale distriktspolitikere, ofte i kombinasjon med lokalt forankrede operatører.
Anbud medfører også noe økte administrasjonskostnader, men dette er i all hovedsak knyttet til overføring av ruteansvar og kompetanse fra operatør til fylkeskommunen. Om slike kostnader overgår effektiviseringsgevinstene ved anbud vil variere med hvor effektivt rutestrukturen og driften var organisert før en styrket kompetansen på offentlig side.
Anbud i lokal rutebiltransport: Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader. TØI-rapport 927/2007
Forfattere: Frode Longva, Oddgeir Osland, Kåre H. Skollerud
Hovedregelen er at reduserte tilskudd medfører rutekutt i distriktene uansett bruk av anbud eller ikke. Dette gir størst besparelser for fylkeskommunen og berører færrest mulig passasjerer. Rapporten viser likevel at det er en sammenheng mellom fylkenes bruk av anbud og tilbudsvridning: Fylkene som har tatt i bruk anbudskontrakter har i større grad vridd ruteproduksjonen i retning av befolkningstette områder enn fylkene som bruker framforhandlede kontrakter.
Forklaringene på sammenhengen mellom anbudsutsetting og tilbudsvridning kan være flere. En er at dette er resultat av politiske valg: Fylkeskommuner som har flertall for anbud har også høyere prioritering av kollektivtransporten i by. En annen er at betingelsene for prioriteringer endres: Jo mer fristilt administrasjonen er fra politisk styring og jo mer kjøpsorganet måles ut fra inntekts- og kostnadsresultater alene, som tilfellet ofte er med anbud, jo sterkere er insentivene til å nedprioritere ruter med svakt passasjergrunnlag. Den sterkeste motvekten mot byvridning finnes blant lokale distriktspolitikere, ofte i kombinasjon med lokalt forankrede operatører.
Anbud medfører også noe økte administrasjonskostnader, men dette er i all hovedsak knyttet til overføring av ruteansvar og kompetanse fra operatør til fylkeskommunen. Om slike kostnader overgår effektiviseringsgevinstene ved anbud vil variere med hvor effektivt rutestrukturen og driften var organisert før en styrket kompetansen på offentlig side.
Anbud i lokal rutebiltransport: Virkninger for tilbudet i distriktene og for fylkenes administrasjonskostnader. TØI-rapport 927/2007
Forfattere: Frode Longva, Oddgeir Osland, Kåre H. Skollerud
