 |
| Det er mulig at bedre integrerte takstsystemer vil kunne føre til økt reisevirksomhet på tvers av fylkene, men om dette gir stor nok effekt til at det gir en positiv kost/nytte-effekt må undersøkes nærmere før eventuelle tiltak iverksettes. |
Dette er anbefalingene i et forprosjekt TØI har gjennomført for Statens vegvesen. Målet har vært å kartlegge takstsystemene og undersøke hvilke endringer det er mulig å gjøre innenfor dagens myndighets- og takstansvar. Før prosjektet videreføres i et hovedprosjekt, vil det være avgjørende å kartlegge kundens behov og nytte. Dette vil være premissgivende for hvor store endringer aktørene er villige til å gjøre.
Takster utgjør en sentral inntektskilde og en endringsprosess kan fort bli en kamp hvor aktørene ønsker å ivareta egne interesser. For at arbeidet skal lykkes må aktørene klare å tenke nytt, samtidig som det bør lages ordninger som oppmuntrer til samarbeid. Samtidig er handlingsrommet begrenset av en del regler og normer, som blant annet konkurranselovgivning, skoleskyss og forvaltningsorganisering.
Fleksibilitet
Klare forutsetninger for et nasjonalt takstsystem er høy lokal fleksibilitet med hensyn til takstpolitikk, lite administrasjon og effektiv og rettferdig avregning av inntekter.
Det er ikke aktuelt å sentralisere takstfastsettelsen. Lokal kontroll over fastsettelse av takstnivå, takstmodell og takststruktur oppleves som helt fundamentalt for både fylkene, jernbanen og kommersielle aktører.
Håndbok 206
Reisepenger, altså verdidelen i billetten, er allerede etablert som generelt betalingsmiddel for elektroniske billetter som lagres i reisekort. Muligheten for å benytte reisepenger som betaling også for grensekryssende reiser med flere transportører, er ønsket av aktørene. Denne løsningen ligger alt inne i Håndbok 206 til Statens vegvesen. .
Potensial
Behov og potensial for å få flere til å reise kollektivt bør kartlegges og vil være et viktig grunnlag for arbeidet videre. Det finnes flere grader mellom felles produkter og kun felles reisepenger, og det bør arbeides for løsninger som kan utnytte de mulighetene som ligger i elektronisk billettering. På denne måten kan kunden dra nytte av en mer fleksibel og rettferdig billettering.
Harmonisering
Fastsettelse av ulike kundekategorier bør harmoniseres. Dette gjelder blant annet aldersgrenser for barn, definisjon av ”student” og så videre. En slik harmonisering kan være en nødvendig betingelse for at et nasjonalt takstsystem kan fungere.
Det bør videre arbeides for å etablere felles og harmoniserte forretningsavtaler mellom aktørene. Disse kan ligge til grunn som rammeverk for eventuelle mer detaljerte, bilaterale avtaler mellom fylkene og mellom fylker og andre aktører, som jernbane og ekspressbuss.
Staten må bidra
Staten bør ta en aktiv rolle og være en tydelig tilrettelegger. Staten bør videre legge til rette gjennom å forenkle premissene for takstsamarbeid mellom NSB og annen kollektivtransport.
Nasjonal reiseplanlegger kan være et viktig suksesskriterium ved at trafikanter skaffer informasjon om fylkeskryssende kollektivtilbud her.
Det er mulig at bedre integrerte takstsystemer vil kunne føre til økt reisevirksomhet på tvers av fylkene, men om dette gir stor nok effekt til at det gir en positiv kost/nytte-effekt må undersøkes nærmere før eventuelle tiltak iverksettes.
Det fins allerede en del samarbeid fylker imellom, og til dels mellom fylker og NSB/ekspressbusser, som kan videreutvikles.
