Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli 2008 skal legge til rette for en sterkere regional samordning av tilbudene og bidra til at disse også blir tilgjengelige uten bruk av bil. TØI gir i denne rapporten innspill som skal utgjøre en del av grunnlaget for utarbeidelsen av Miljøverndepartementets oppfølgende veiledning for praktiseringen av bestemmelsen.
I rapporten diskuteres mange av de styringsutfordringene man står overfor. Kommunalt selvstyre, likebehandling av aktørene, konkurranseforhold (også mellom kommuner), forutsigbarhet, definisjon av markedsomland, krav til tilgjengelighet, bransjeglidning og nye omsetningsformer er noen av utfordringene.
Regionale planer og planbestemmelser vil bli juridisk bindende for kommuner, utbyggere og andre aktører. Som grunnlag for planene må det utarbeides grundige handelsanalyser der en ser ulike handelskonsepter og andre servicetilbud i sammenheng. Rapporten anbefaler at en bruker et generelt samlebegrep (detaljhandel) og så tar opp unntak hvis det oppstår behov for det.
Lokaliseringen av nye tilbud og størrelsen på salgsarealene er viktige elementer for styring av utviklingen. Det kan gis føringer med krav om buffersoner langs hovedveger, krav om arealeffektivitet og krav som sikrer god tilgjengelighet uten bil. Dette må ses i sammenheng med regulering av omfang og utforming av parkeringstilbudet.
For mindre dagligvarebutikker som kan inngå som lokale funksjoner i bolig- og næringsområder er det trolig mindre behov for regionale bestemmelser.
Du er her
- > Byutvikling og bytransport
- > Prinsipper og retningslinjer for handel
Prinsipper og retningslinjer for handel
Om lag 30 prosent av alle reiser som bilfører er knyttet til innkjøp og service. For å nå vedtatte målsettinger om å begrense reiselengdene og bilbruken, har det derfor betydning hvor de ulike tilbudene er lokalisert og hvordan de er tilpasset befolkningens ønsker og behov.
