Dette framkommer i en ny TØI-rapport som gir innspill til Oslo kommune i arbeidet med å revidere parkeringsnormene.
Kommunen kan også vurdere om parkeringsnormene skal være et virkemiddel for å styre eller påvirke utbyggernes lokaliseringsvalg. Liberale parkeringsnormer i utkanten av byen kan stimulere til byspredning og økt biltrafikk. En mer restriktiv parkeringspolitikk i utkantområdene vil gjøre det mer attraktivt å lokalisere kontorarbeidsplasser i områder med god kollektivdekning.
Et viktig politisk spørsmål når parkeringsnormene skal revideres er om de skal legge til rette for dagens etterspørsel, eller om normene skal brukes som et styringsinstrument for å påvirke bilholdet og bilbruken. Aktuelle tiltak kan være tvungen frikjøp i tilknytning til kommunale parkeringshus eller å benytte normene for å skape incentiv til bildeling. Rapporten foreslår også administrative endringer og bedre føringer for saksbehandling i kommunen. Skjønnsmessige avveininger bør i størst mulig grad gjøres i arbeidet med reguleringsplanen og ikke på byggesaksnivå.
Rapporten kommer med i alt 18 forslag til temaer som kommunen bør vurdere i sitt videre arbeid med parkeringsnormene.
Disse inkluderer videre blant annet å øke minimumskravet til sykkelparkering og stille strengere krav til lokalisering og utforming, avsette plasser for bildeling, kreve etablering av ladepunkter for elbil, å ha kun én norm for kontorparkering og etablere bedre rutiner for vurdering av parkering i byggesaker.
Rapporten har også foretatt en evaluering av dagens parkeringsnormer og analysert praksis i regulerings- og byggesaker. En gjennomgang av 20 byggesaker viser at rammesøknader, rammetillatelser, igangsettingssøknader og igangsettingstillatelser som oftest følger kravene i reguleringsplanen. Likevel oppstår det noen ganger avvik mellom byggesak og reguleringsplan.