I perioden 2015-2020 ble det gjennomført store endringer i Oslos transportsystemer. Smestadtunnelen var den første av ti tunneler på hovedveisystemet i Oslo som ble rehabilitert.
TØI har gjennom prosjektet Bytrans studert hvilke effekter kapasitetsreduksjonen fikk på framkommeligheten. En ny rapport oppsummerer erfaringene.
Kapasiteten i Smestadtunnelen ble redusert fra fire til to kjørefelt fra juni 2015 til mai 2016. Normalt passerte 50.000 kjøretøy daglig gjennom tunnelen og man forventet økte forsinkelser. Slik ble det ikke.
Kun mindre reduksjoner i gjennomsnittshastigheter i rushtimene ble målt og trafikantene opplevde kun marginale effekter og konsekvenser.
Nyttig kunnskap
Erfaringene man gjorde ved stengingen av Smestadtunnelen er nyttige i arbeidet med å utvikle mer effektive og miljøvennlige bytransportsystemer, i tråd med nullvekstmålet.
Dette er de viktigste erfaringene:
- Ny innsikt i problemstillinger knyttet til kø i bytransportsystemer, trafikktekniske problemstillinger og trafikken i Oslo
- Større forståelse av hvilke endringer som er mulige og relevante i utviklingen av mer effektive og miljøvennlige byer og bytransportsystemer
- Ikke alltid nødvendig med erstatningskapasitet dersom man vil reallokere veikapasitet til annen bruk
- Man bør ikke investere i økt veikapasitet i byområder der man ønsker nullvekst eller reduksjon i biltrafikken
- Gi myndighetene bedre kunnskapsgrunnlag for å redusere effektene av fremtidige tunnelrehabiliteringer i byområder
- Et betydelig behov for mer forskning, kunnskap og kompetanse knyttet til kø i urbane transportsystemer
Rapporten er en del av BYTRANS-prosjektet og undersøker hvordan ulike trafikantgrupper tilpasser seg endringer, og hvilke effekter og konsekvenser dette har for trafikantene, transportsystemene og miljøet.
