Du er her

Hvorfor planlegges det for økt biltrafikk når målet er det motsatte?

Hvorfor lager planleggerne planer for utvikling av arealstrukturer og transportsystemer som gir vekst i biltrafikken, når målsettingen er å redusere biltrafikken? Dette er hovedtemaet i doktorgradsarbeidet til Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt som forsvarte sin avhandling ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) torsdag 26. april.

Aud Tennøy ved Transportøkonomisk institutt forsvarer doktorgradsavhandlingen sin ved Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) torsdag 26. april.

Hovedårsaken til at det lages planer som gir vekst i biltrafikken er at utbyggernes interesser får gjennomslag. Deres prosjekter har ofte en trafikkgenererende effekt. Målsettingen om å redusere biltrafikk og klimagassutslipp blir ofte ikke prioritert i planprosessene.

Tennøy peker i avhandlingen på tre viktige faktorer som gjør at planene ofte legger til rette for økt bilbruk.

Det finnes god fagkunnskap om hva slags areal- og transportplanlegging som bidrar til økt eller redusert biltrafikk, men det mangler gode beskrivelser av kunnskapen slik at den blir anvendelig i praktisk planlegging. Planleggernes metoder er også for dårlig beskrevet, og kanskje for dårlig utviklet. Det mangler også erfaringsbasert kunnskap om hva slags effekter ulike tiltak har i ulike situasjoner.

Planleggerne er vanligvis ofte ikke spesialister på samordnet areal- og transportpanlegging for redusert biltrafikk, og vil dermed ikke kunne påpeke problemer, komme med alternative løsninger eller gjøre gode analyser. Dette problemet forsterkes av de nevnte manglene ved kunnskapen.

I planprosessene finner vi ofte at målsettingene om å redusere biltrafikken og klimagassutslippene er for vagt formulert. For at målsettingene skal gis prioritet, må planleggerne som arbeider for de offentlige planmyndighetene, andre myndigheter eller andre aktører, utøve sin makt og sørge for at miljømålene blir prioritert. Når kunnskapen har mangler som nevnt over, og når planleggerne ikke er spesialiserte på feltet, vil de ofte ikke kunne eller ville utøve denne makten. Da er det stor sannsynlighet for at utbyggerne og andre får gjennomføre sine prosjekter, på tross av at de vil bidra til sterk og unødvendig økning av biltrafikk og klimagassutslipp.

I avhandlingen illustrerer Tennøy mekanismene gjennom fire eksempler. På Tunga i Trondheim har man bygget ut et bilbasert næringsområde og i Skedsmo kommune i Akershus har man bygget ut et bilbasert boligområde stikk i strid med rikspolitiske retningslinjer. På Økern i Oslo planlegges et stort kjøpesenter som vil generere mye biltrafikk og planlegging av ny E-18 i Vestkorridoren er et eksempel på at planleggerne ikke har klart å komme opp med gode nok alternative løsninger til trafikkskapende veibygging.

Tennøy mener utarbeiding av veileder for trafikkreduserende areal- og transportplanlegging, beskrivelse og videreutvikling av planleggernes analysemetoder, mer forskning om effekter av tiltak, kompetanseheving gjennom utdanning og klarere målformuleringer må til. Hun konkluderer med at dette i hovedsak er planleggernes og planforskernes ansvar.

Avhandling:
How and why planners make plans which, if implemented, cause growth in traffic volumes. Explanations related to the expert knowledge, the planners and the plan-making processes.
 

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Postboks 8600 Majorstua, 0359 Oslo

E-post: toi@toi.no

 

HR-excellence in research

 

 

Nettredaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger