Du er her

Folk går mer når omgivelsene gjøres gangvennlige

Byer med høy andel som går prioriterer gåing og byliv fremfor biltrafikk.

Gange som transportmiddel blir stadig mer aktuelt og viktig. Når flere går bidrar det til redusert bilbruk og utslipp, bedre folkehelse, triveligere og mer levende byer, økt sosial interaksjon og styrking av kollektivtrafikkens konkurransekraft.

Forskere ved TØI har i en ny rapport oppsummert kunnskap om tema på oppdrag for Oslo kommune i forbindelse med at Bymiljøetaten nå utarbeider en gåstrategi. Rapporten kan også være nyttig for andre kommuner enn Oslo som jobber strategisk med å øke gangandelene.  

Forskerne finner at det er en klar sammenheng mellom gåing og kvaliteter ved de fysiske omgivelsene. I europeiske byer med høy gangandel er det er det tre grep som går igjen i gjeldende strategier og planer: Sterkere prioritering av gåing og byliv fremfor biltrafikk, å øke størrelsen på områdene hvor fotgjengerne prioriteres og bedre design på fotgjengerinfrastrukturen (vidt forstått).

Dersom gangandelen skal økes, er det nødvendig å gjøre byer, områder og gater mer gangvennlige. Mange og ulike elementer påvirker om et område eller en gate oppleves som gangvennlig. Forskerne diskuterer begrepet under overskriftene 1) infrastruktur og trafikk, 2) bymessighet og 3) omgivelser og opplevelser.

Infrastruktur og trafikk dreier seg om hvorvidt det finnes ganginfrastruktur som er trygg, effektiv og komfortabel for de gående, om den bidrar til å gi inntrykk av at gående er velkomne i området.

Bymessighet handler om andre egenskaper ved de bygde omgivelsene, som tetthet og at funksjoner er lokalisert slik at det er kort avstand mellom dem. Arealbruken definerer tettheten i en by eller et område, og dermed de gjennomsnittlige reiseavstandene. Korte avstander er viktig dersom folk skal velge å gå.

Omgivelser og opplevelser dreier seg om at gaten og området er aktivt, interessant, livlig, hyggelig, vakkert og trygt.

Hva gangvennlighet er vil være forskjellig i ulike kontekster, som for eksempel i ulike deler av byen eller i byer av ulik størrelse. Likevel finner forskerne at studier om gangvennlighet sirkler rundt mange av de samme kjennetegnene. Disse kan oppsummeres som:

  • Målpunkter, ting å dra til, se på
  • Vakkert/ trivelig/ interessant
  • ‘Connectivity’, unngå omveier
  • Trafikkmengder, hastighet
  • Sikkerhet, trygghet
  • Fortau: Eksistens, bredde, standard
  • Syklister bort fra fortau
  • Lett å krysse gater
  • Type kryss, utforming av kryss
  • Gatetrær, beplantning, benker
  • Trapper, stigninger, etc.
  • Drift og vedlikehold
  • Brøyting og strøing

Hele rapporten: Kunnskapsgrunnlag for gåstrategier. TØI rapport 1688/2019. Forfattere: Oddrun Helen Hagen, Aud Tennøy og Marianne Knapskog

Foto: www.freepik.com

      

Gaustadalleen 21, 0349 Oslo

Tlf: +47 - 22 57 38 00

E-post: toi@toi.no

      

 

   

 

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsleder Hanne Sparre-Enger